TØNSBERG. Har du ingen idrettshelter som kan holde hjerteinfarktet unna, spurte fastlegen. Dum som jeg er svarte jeg: bokseren Sonny Liston. Det skulle jeg ikke ha gjort. Dagen etter måtte jeg ta boksetimer hos Harald i Tønsberg. 8. mai 2022 er det forresten 90 år siden boksekongen ble født.
MINNER OG MENNESKER. Mange av kameratene mine ville bli som Jesus. Jeg ville bli som bokseren Sonny Liston.
(Intervjuet med Harald Madsen har tidligere stått på trykk i magasinet Vi over 60 og er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Charles «Sonny» Liston ble født 8. mai 1932 i Sand Slough i St. Francis County, Arkansas, USA og døde 30. desember 1970 i Las Vegas, Nevada. Han var verdensmester i tungvektsboksing 1962–64. Både livet og personligheten hans var obskur. Få, om noen, kjente Liston virkelig godt. Som bokser var kallenavnet hans The Big Bear (Den store bjørnen). Liston er av mange regnet som en av de mest fryktede og sterke tungvektere i boksehistorien. Han blir ofte sammenlignet med Mike Tyson.
Min boksekarriere tok egentlig slutt i syvende klasse på folkeskolen, midt i gymnastikktimen, på grunn av et snyteskaft som stakk litt for langt frem. I løpet av et tiendedels sekund ble den skjev, og jeg vil aldri glemme den smerten som jagde gjennom topplokket, som rødglødende demoner. Jeg rullet rundt på gulvet.
Jeg skulle aldri nevnt Sonny Liston. Gymnastikklæreren kom bort til meg, en tøffing som kom rette fra militærets bokseklubb og var snublende nær en proffkarriere. Han tittet på meg, og sa: dette har du ikke nese til… Som jeg hatet den mannen i det øyeblikket. Jeg glemte nesten at det gjorde vondt. Lærer kan være noen skikkelige knøler.
Vi er kommet til 2020. En pandemi hadde så vidt sett dagens lys. Denne pandemien ville gå så seint at det var som å se maling tørke. Jeg var hos fastlegen min for å dempe min eksistensielle angst for korona, hjertesvikt, hjerneslag, prostata og andre livstruende sykdommer.
Vi snakket om så mye rart. Jeg blir litt løsmunnet når jeg kommer til fastlegen. Jeg skulle aldri nevnt Sonny Liston.
Begynn med boksetrening, det er den aller beste måten å holde hjerteinfarktet unna, sa fastlegen. Jeg tok ham på ordet og bestilte boksetime hos en gammel kompis, Harald Madsen, i bokseklubben til Tønsberg-kameratene…
Bare et par uker etter henger jeg over tauene hos boksegruppa i Idrettsforeningen Tønsberg-kameratene. Jeg er Harald Madsens elev, en gammel lokalpolitiker og amatørbokser, som aldri kom på pallen, men som trivdes med å slå fra seg, på alle mulige måter. Han vet hva knockout, kaste inn håndkleet, nede for telling og å henge i tauene betyr. Selv reddet boksingen ham da hjerteinfarktet slo til.
- Jeg hadde fire uker på å komme i form til en 8. dels maraton, fortalte han. - Det som reddet meg var en seneskjedebetennelse, med påfølgende treningsstopp. Hadde jeg løpt maraton hadde jeg sikkert stupt.
- Et års tid senere begynte det å brenne noe aldeles forferdelig i brystet, fortsatte Harald Madsen. - Jeg kom meg på sykehuset, helt grønn i trynet. Diagnosen var krystallklar: hjerteinfarkt. Det var skikkelig vondt. Da ble det operasjon. Nå må du gjøre noe for å komme deg i form, sa legen. Jeg tok utfordringen, kunne jo ikke annet. Jeg spyttet sneipen på vei til sykehuset, og har aldri tatt så mye som et drag siden. Det var datteren min Tone som fikk meg i gang. Hun er selv en god bokser, og en slik utfordring kunne jeg ikke vri meg unna.
Boksing er en fantastisk god trening, alt som er av muskler brukes, kondisjonen blir styrket, hurtighet økt – og hjertet blir sterkere. - I tillegg får man ha god selvtillit, økt mental styrke og man klarer å tilpasse seg de fleste situasjoner som oppstår, sier Harald Madsen. - Hoppetauet er blitt min beste venn. Her nytter det ikke med store muskler, det er hurtigheten som teller.
Harald Madsen har en enkel oppskrift for de som fristes av boksehanskene. - Oppsøk et boksemiljø, er det en ordentlig klubb har de tilbud til alle aldersgrupper.
Om det er en farlig sport for oss som nærmer oss 60? - Neida, vi kan stoppe når som helst. Det letteste er å kaste inn håndkleet. Boksing skal jeg holde på med til jeg er langt over 80…
Sonny Liston
Sonny Liston var verdensmester i tungvektboksing 1962 – 64, og ble kalt The Big Bear. Tapte tungvektkampen mot Cassius Clay/Muhammad Ali i 1965, og boksekarrieren var over. kvelden den 30. desember 1970 fant hans kone ham død i deres leilighet.
Sonnys kone hadde besøkt sine foreldre i julen, og da Sonny ikke svarte på hennes oppringninger, dro hun hjem. Hun ble møtt av en rar lukt i huset, og hun trodde Sonny hadde vært uheldig med matlagingen. Hun fant Liston død i sin seng. Politiet fant heller ikke noe mistenkelig.
Det gikk rykter om at han døde med en sprøyte i armen.. Ennå i dag er det en uløst gåte hva han egentlig døde av.
Ringen
Kampen foregår i en kvadratisk ring som vanligvis måler 5 x 5 meter. Ringen er utstyrt med polstrede hjørnestolper, og mellom dem er det spent 3 stramme tau. Ringens gulv skal være av planker med et mykt seilduksteppe.
Nødvendig utstyr
Hjelm, hansker, bandasjer, tannbeskyttere og sko med høy vrist, noe som er nødvendig for å holde ballansen.
Noen bokseuttrykk
Hvordan føttene er plassert, i forhold til hverandre, har betydning for balansen til en bokser. Når armer og hender er plassert, og gir beskyttelse av ansikt og/eller overkropp, beskrives dette som en «guard».
Svingslag, støt som slås med strak arm som svinger utenfra og innover.
Rette støt, også kjent som «rett høyre» eller «rett venstre».
Uppercut, slag nedenifra og opp mot motstanderens hakespiss.
TEKST: ØYVIND RISVIK