THEIS SALVESEN. Han overlevde Alexander Kielland-tragedien

AK 1

TVEIT UTENFOR KRISTIANSAND. Theis Salvesen overlevde Alexander Kielland-ulykken 27. mars 1980. - Jeg var sistemann som ble heist opp i et helikopter, i full storm, etter tolv timer i livbåten, det er det sterkeste jeg har opplevd. Som ved et under var jeg en av de 89 som overlevde, sa han. 123 omkom.

AK 2.jpg
Theis Salvesen utenfor Tveit kirke. Foto fra Vi over 60.

MINNER OG MENNESKER. Jeg intervjuet presten Theis Salvesen første gang for flere år siden. Han hadde begynt livet på nytt igjen, sammen med sin kjære Marit og barna, i Valle, i en liten bygd i Setesdal. Vi snakket om en av Norges største katastrofer, to år tidligere, da boreplattformen Alexander Kielland på Ekofiskfeltet i Nordsjøen, gikk rundt i Nordsjøen, platformens ben ble revet av i høy sjø, om 123 av hans venner som omkom, om da han ropte i angst og tryglet Gud om å overleve.

(Dette er et utdrag fra to artikler som har stått på trykk i Norsk Ukeblad og Vi over 60 og er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. Theis Salvesen døde i 2017).

Da jeg møtte Theis Salvesen andre gang hadde det gått vel 30 år siden ulykken, han var blitt sogneprest utenfor Kristiansand. Nok en gang snakket vi om det å møte døden ansikt til ansikt. - Fremdeles går det ikke en eneste dag uten at jeg tenker på det som skjedde, sa han. - Jeg var sistemann som ble heist opp i et helikopter, i full storm, etter tolv timer i livbåten, det er det sterkeste jeg har opplevd...

- Som ved et under var jeg en av de 89 som overlevde, sa han stille.

Klokken 18.25 27. mars hørte Theis Salvesen et dunk om bord på Alexander Kielland. Alle stoppet opp og undret seg på hva som skjedde.  Etter ett minutt kom et nytt dunk, etterfulgt av flere brak. Og så, i løpet av få sekunder, veltet hele plattformen over på siden. Mannskapet skjønte at det var krise. De stormet ut, til bitende kulde i Nordsjøen. Theis Salvesen hadde bare kortermet skjorte og tynn bukse på.

- Det var en merkelig opplevelse å overleve, sa han. - I lang tid etterpå følte jeg skyld for at ikke var meg som døde.

AK 4.jpg
Theis Salvesen sammen med kona Marit og barna, få år etter Alexander Kielland-ulykken. Foto fra Norsk Ukeblad.

Hjemme satt kjæresten Marit og ventet. På Dagsrevyen hadde hun hørt om katastrofen. Hun visste ikke om Theis hadde overlevd før mange timer etterpå. Marit gråt i mange måneder etterpå. Bare han skulle ut en liten tur, og ikke kom tilbake som avtalt, fikk angst for å miste ham.

- Det var Marit som hjalp meg gjennom.

- Fremdeles går det ikke en dag uten at jeg tenker på det som skjedde. Så mange ble enker og farløse. Men livet måtte gå videre, og i dag er jeg lykkelig far til fire flotte barn.

- Jeg var bombesikker på at dette ville jeg ikke overleve. Da jeg trodde jeg skulle dø, tenkte jeg fortvilet: nå blir Marit enke før vi blir gift. Samtidig opplevde jeg en uforklarlig fred. Jeg var etter tolv timer i livredningsbåten, jeg var siste mann som ble heist opp i et helikopter. Den opplevelsen er noe av det sterkeste jeg har opplevd. Vi var reddet.

AK 7.jpg
Ekofiskfeltet og Alexander Kielland-plattformen lå midt i Nordsjøen.

- Det har gått 35 år, og fremdeles bærer jeg på ulykken, på minnene av den forferdelige natten. Noen har klart seg godt, noen har ikke holdt ut senvirkningene.

Theis Salvesen var en av de rauseste, mest omsorgsfulle og triveligste prestene jeg har møtt, han var en mann med de alltid åpne armer. - Heldigvis hadde jeg et nettverk rundt meg av mennesker som viste omsorg og omtanke, fortalte Theis Salvesen. - Jeg var forlovet med Marit, og vi skulle gifte oss fem måneder senere, og samme høst skulle jeg ta embetseksamen. Jeg visste jeg hadde en rikt fremtid foran meg. Det reddet meg.

Vi satt i prestegården til kirken i Tveit. Theis Salvesen fortalte for n`te gang om den forferdelige ulykken i 1980, om bekmørket som omkranset dem, om vinden som ulte, om livbåtene som smalt mot det ene plattformebenet. Rundt ham foldet sterke tøffe menn hendene og ba, ropte og tryglet Gud om å overleve. Marerittet varte og rakk. Det var som å være med i en katastrofefilm. Etter tolv timer fant et helikopter Theis og kameratene om bord i en livbåt. Alexander Kielland-ulykken har merket sognepresten for livet.

AK 5.jpg
Det er skrevet mange bøker i etterkant av Alexander Kielland-ulykken.

Hva skjedde etter ulykken og den mirakuløse redningen?

- Vi fikk elendig oppfølging etter den forferdelige ulykken, sa Theis Salvesen. - Jeg fikk noen spørsmål av psykologer, men jeg tror det bare var spørsmål som skulle gi dem en doktorgrad. De var ikke interessert i meg.

- I 2010 var det tretti års markering. Da tenkte jeg: det var ikke så mange av oss som overlevde. Av 89 lever førti i dag. Kunne de ikke invitert disse førti til kirken min, gjerne plassert dem på bakerste rekke? Der kunne vi prate om hvordan vi hadde det i livbåten, om sorgen og savnet, om redselen og angsten, om årene som kom etterpå. Ingen tenkte på det.

- Førti prosent fikk problemer etterpå. Heldigvis har det gått greit for meg. Da jeg satt hos legen etterpå opplevde jeg at hun ikke var nysgjerrig, hun ville bare høre meg fortelle. Det var en god opplevelse. Det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere, tenkte jeg.

AK 3.jpg
Forsiden av Stavanger Aftenblads magasin fra 2016 om Alexander Kielland-ulykken.

- Jeg var ikke redd for å dø, fortalte Theis Salvesen. - Om jeg lever eller dør så hører jeg Herren til, tenkte jeg. Det var det jeg satset på. Da jeg fikk det første barnet vårt, sa jeg til Herren: du får sørge for at minstemann i alle fall er tyve år før du tar meg hjem. Barna må bli voksne før du dør. Jeg var for ung, bare 15 år, da min egen pappa døde, i en brann. Jeg var for ung til å miste pappa den gangen. Men når barna blir tyve kan de stå på egne bein. Da greier de seg uten meg.

- Vi var fem barn hjemme. Far omkom i en brann da han var 48 år. Jeg var 15, og jeg husker naboene sa: Dette er Guds vilje! Hva mener du? spurte jeg forskrekket. Ikke en spurt faller til jorden uten at Gud vil, var svaret. Den guden vil ikke jeg ha med å gjøre, sa jeg. Jeg vil ikke ha med en gud å gjøre som lot mamma bli enke, og fem barn farløse.

- Jeg skulle egentlig bli jurist, men etter hvert opplevde jeg at kristendommen var noe annet enn moral, den hadde håp, trøst og en fred som ikke kom an på dagssituasjonen.

- Jeg flykter aldri, det jeg gjør, er å trekke meg litt tilbake, avsluttet Theis Salvesen. - Gjerne ombord i båten min, på det blå havet…

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK. 

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.