TOM STERRI: Revykongen bak gladmasken

Sterri 2_edited_edited

OSLO. Revykongen Tom Sterri fyller 61 år i dag, 14. august. Gratulerer, Tom! Du har mange ganger løftet hverdagen min. Samtidig innrømmer han at hans eget liv ikke bare har vært oppturer. - En stubbe i Nordmarka er viktigere enn ei hytte med tyve doer på Hafjell, sa han.

Sterri 1_edited.jpg

MINNER OG MENNESKER. Det var nesten noe høytidelig å intervjue Tom Sterri. Han er ingen hvem som helst innen norsk revyverden. Han har vært programleder på TV, skuespiller i Jungelboken og Sound of Music, revyforfatter, instruktør for musikalene Cats, Jungelboken og Hair, teatersjef for både ABC-teatret og Chat Noir og TV-produsent i Hotel Cæsar. 50 amatørrevyer er det blitt pluss en rekke store revyforestillinger. Tom Sterri er med andre ord ingen smågutt på de skrå bredder.

(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i næringslivsavisen Dagens Perspektiv, er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).

Sterri 7.jpg

Men hvordan er denne mannen bak revymasken?

- Jeg hadde foreldre som var fulle av kjærlighet, fortalte han. - Jeg møtte mye forståelse da jeg brøt med deres tradisjon. Jeg skulle jo egentlig blitt skrankeadvokat. Farslekten var advokater, høyesterettsadvokat og tollsjefer, med svarte kapper og uniformer. Likevel var de var fulle av humor og åpenhet.

- Jeg snakket mye med min mor, som sa med streng mine: Gjør hva du vil, gutten min, bare du får deg eksamen artium. Hun måtte si det som skilt mor. Det var kjempeglade da jeg fant ut hva jeg ville gjøre her i livet. Jeg kunne ikke fått en bedre oppbakking.

Må en leder oppleve trøkker i livet for å være en ordentlig leder? Han innrømmer at karrieren – og livet – har gått opp og ned.

- År 2000 var ikke et positivt år, fortsatte han. - Jeg kan ikke si at jeg topper listen over de som har møtt veggen, men det var et mørkt og depressivt år. Det skjedde mye samtidig.

KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.

Annonse 2xxx.jpg

Oppsetningen Grease gikk konkurs, jeg hadde en disputt med en kjent artist som endte på forsiden i avisen og ABC-teatret brant. Jeg fikk ikke sove.

- Da oppdaget jeg hvor glad jeg var i en revyscene. Det var min tumleplass. Det var som å miste en nær venn. Jeg hadde mistet bakkekontakten på grunn av suksess. Jeg nådde bakken ganske kraftig.

- Det var som læring i gal retning, jeg lærte at jeg ikke måtte ta meg selv så forferdelig høytidelig. Jeg ble løftet høyere enn jeg hadde fortjent. Jeg var den nye revykongen, men var ikke konge hele tiden. Jeg levde som på en sky. Og den datt jeg fort gjennom.

- Jeg var der jeg trodde jeg visste alt. Jeg fikk motstand, og den motstanden kom brått. Dette året førte til at jeg ble mindre selvsentrert.

Sterri 3_edited.jpg

- I tillegg fant jeg ut av min legning. Heldigvis, den negative reaksjonen uteble da jeg gikk ut med at jeg var homofil. Jo tryggere jeg er i meg selv, jo bedre jobb gjør jeg. Overraskelser som jeg syntes var negative, vokste jeg på.

- Jeg var likevel livredd for å støte fra meg publikum. Men publikum sluttet ikke å komme på forestillingene mine. Jeg fikk en aksept slik at jeg selv kunne akseptere.

- Jo mer du har opplevd av angst og fobier og følt deg som en minoritet, jo mer du har kjent på det selv, jo bedre er du til å forstå andre. Siden jeg har hatt noen trøkker, ser jeg de som føler seg alene, ser jeg de som har kjærlighetssorg. Jeg har jo opplevd det selv.

Sterri 5.jpg
Tom Sterri  som bjørnen Baloo i oppsetningen av Jungelboken.

- Den største feilen er at jeg ikke har gått i terapi, fortsatte Tom Sterri. - Jeg søkte ikke hjelp i tide. Jeg skulle hele tiden være den sterke. Jeg gikk ikke til venner eller familie, jeg ville bevare den lille tronen jeg satt på, jeg ville takle alle problemene selv. Hadde jeg gått til en klok person, hadde jeg helt sikkert blitt kvitt angsten og depresjonen tidligere.

Tom Sterri var en gann en skikkelig kraftkar, og nå er han litt mindre kraftkar. Han veide 125 kilo og gikk ned til 90. - Jeg var en rundt og blid fyr, sa han. - Jeg ble ikke bare fysisk lettere da jeg gikk ned i vekt, jeg ble psykisk lettere. Plutselig hadde jeg ikke problemer lenger, jeg hadde bare utfordringer.  Jeg ble lysere til sinns.

  - Det å søke hjelp og innrømme at jeg hadde problemer og kunne vise sårbarhet, var bare sundt. Jeg fikk ikke mindre respekt av den grunn.

Sterri 6.jpg
Tom Sterri i oppsetningen Jungelboken.

- For jeg trodde at jeg ville miste posisjonen om jeg viste svakhet. Det å gråte foran noen, var uhørt og utenkelig. Nå er det å kunne gråte deilig. Jeg prøver å legge til rette for de som har noe å slite med.

Har Tom Sterri noen slemme sider?

- Jeg kan eksplodere. Jeg har et forferdelig temperament. Jeg er nemlig løve, og de er oppfarende. Det kommer ikke ofte, men plutselig kan jeg eksplodere. Det er ikke planlagt, det er bare dråpen som får begeret til å renne over. Da kan jeg si noe jeg angrer på. Men jeg er rask til å gå tilbake og si unnskyld. Det er ikke vanskelig, det vanskelige er at jeg har satt meg i den situasjonen.

- Jeg jubler når jeg hører noe si: jeg tok feil! Jeg taper ikke posisjon eller ansikt av å være et menneske, at jeg ikke har et panser av stål.

Sterri 4_edited.jpg

Hva er meningen med livet?

- Vil jeg noen gang finne den? Gjøre noen litt gladere, kanskje? Eller gjøre noe ut av livet? Vi er jo så kort tid her. Livet er kanskje det vi gjør det til. Jeg er et kroneksempel på å ha flaks. Jeg var på rett sted til rett tid. Jeg ville noe med livet mitt. Og jeg tror jeg har lykkes.

- Jeg klarte å leve mer etter at jeg fylte 50. Før sa ja til alt, jeg hadde ikke råd til noe annet. Å si ja er en uskreven regel for en frilansregissør. Nå sier jeg ja bare til det jeg synes er gøy. For det gjelder mitt indre. Jeg lever mer i mitt eget liv ved å jobbe mindre.

- Før var jeg mest til stede i mitt eget liv når det koker i salen. Jeg er det nå også, men mest når jeg ligger i hengekøya på hytta på Nærsnes i Røyken. Da reflekterer jeg over livet. Jeg oppdaget at løvet spretter og at bølgene slår mot stranden. Jeg oppdaget hvor vanvittig liten jeg er, og det var deilig.

- Er du en leder som meg, må du fremstå rolig, var Tom Sterris råd. - Ikke skap stress. Ta deg tid til å sette deg ned. En venn har en stubbe i Nordmarka som er viktigere enn ei hytte med tyve doer på Hafjell. På Nærsnes har jeg funnet mitt lykkested. Her kan jeg puste ut. Her kan ingen forstyrre. Jeg trenger en slik oase, alle trenger en slik oase. Enten den er liten eller stor.

Hva sier Tom Sterri om seg selv: Jeg sier som den positive livsnyteren, bjørnen Baloo, i Jungelboken: Ikke tenk på morgendagen! En god venn sang til meg da jeg fylte femti: Det som skjer, det skjer. Jeg er blitt en sånn fyr som tar det som det kommer og begrepet carpe diem betyr mye for meg.

TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: ØYVIND RISVIK OG PRIVAT.

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.