TORDIS ØRJASÆTER: Dag Tore og sorgen

DT 1

OSLO. Tordis Ørjasæters autistiske sønn Dag Tore var 51 år da han mistet sin far, og mor mistet sin elskede ektefelle. Det har hun skrevet flere sterke og gripende bøker om. Nå har Tordis Ørjasæter skrevet om annerledesbarna i litteraturen.

DT 2.jpg
Tordis Ørjasæter.

MINNER OG MENNESKER. Tordis Ørjasæters siste bok heter Vi er ikke alene (Cappelen Damm) og er en personlig historie om annerledesbarnet i litteraturen.

(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).

DT 9.jpg

Når man har det vanskelig, hjelper det å lese om andre i samme situasjon, skriver Tordis Ørjasæter, mor til psykisk utviklingshemmede Dag Tore.

Gjennom memoarer, biografier, romaner og poesi kan vanskelige følelser bli erkjent og gode erfaringer tre fram i lyset. Gjennom forfatteres utforskning av språket kan vi lete oss fremover til ordene og nærme oss en forståelse av det medisinske fagbøker og rapporter ikke klarer å formidle.

I Vi er ikke alene har Ørjasæter valgt ut litterære fortellinger om det å ha et barn som ikke er som andre. Forfatterne som er med i boken spenner fra Sigrid Undset og Märta Tikkanen til Halfdan W. Freihow og Olaug Nilssen. Deres formidling av utenforskap og livsstrev, men også stille gleder og uendelig kjærlighet, er bundet sammen av Ørjasæters kloke og personlige betraktninger.

Tordis Ørjasæter er mamman til Dag Tore, som er psykisk utviklingshemmet. En av hennes mest personlige og viktigste bøker er Boka om Dag Tore, som handler om hvordan kjærligheten må finne nye veier når ordene ikke kommer.

«Møkkabil,» sier Dag Tore, eller «slapp av» eller «vanskelig». Han mangler språk utenom noen ganske få ord. I denne modige og bevegende memoarboka gir hun et innblikk i hvordan livet med Dag Tore har vært, på godt og vondt. Og hun gir ham ordet i en del kapitler som nettopp tar utgangspunkt i hva Dag Tore pleier å si og i situasjoner han bruker disse ordene. I alt dekker fortellingen et tidsrom fra 1950-tallet til i dag og byr på mange innsikter om viktige endringer i norsk omsorgsvesen. «Dette har vært den vanskeligste boken for meg å skrive noensinne», sier Ørjasæter. «Men kanskje derfor; også den viktigste.»

DT 3.jpg
Dag Tore.

- Det er ikke slik at en ektefelles død er det vondeste som kan hende et menneske, sier hun stille. - Større sorg må det være å miste et barn, for da dør man i gal rekkefølge. Og enda vondere, å ønske seg barnets død før ens eget, fordi barnet er evig hjelpeløst, og man er redd barnet vil få et vondt liv når man selv er borte.

For 37 år siden skrev Tordis Ørjasæters en bok om sin autistiske sønn. ”Boka om Dag Tore” nådde ut til mange, både i bokform, som opplesningsserie i NRK, og gjennom et oppgavehefte til både foreldre og fagfolk. ”Boka om Dag Tore” gjorde sterkt inntrykk, for dette var et taushetsbelagt tema om en komplisert livssituasjon. Den gjør sterkt inntrykk den dag i dag.

ITordis Ørjasæter har også skrevet en annen bok om, Jan Tore, Kjærligheten har sitt eget språk. En mors fortelling

DT 5.jpg
Jan Tore og pappa Jo Ørjasæter.

Hun makter å gjøre leseren delaktig i sin egen smerte over barnets hjelpeløshet og i sin frustrasjon over å måtte gå kanossagang mellom offentlige kontorer og et mangelfullt behandlingsapparat. - Velment er ikke nok, fnyser hun, funksjonshemmede barn hører hjemme i lokalmiljøet, ikke i store og fjerntliggende institusjoner. Dette var radikale krav i en tid da selv rike Bærum kommune ikke kunne oppvise en eneste barnehageplass for en liten gutt som var «annerledes».

Likevel er boken om Dag Tore en «feel-good»-bok, fordi forfatteren viser at det nytter å gi utviklingsmuligheter for et handikappet barn. Med varme formidles den lykken som foreldre med barn på institusjon opplever, når familien for en stakket stund er hel og alle er samlet.

DT 6.jpg
Dag Tore sammen med Jo og Tordis Ørjasæter.

Da ektemannen, Jo Ørjasæther dødre, skrev Tordis Ørjasæter en ny bok, ”Dagen og dagene”. En bok om å miste en elsket ektefelle, og en bok om å bli gammel. I kapitelet Den vondere sorgen, skriver hun om sønnen Dag Tores møte med sorgen. Hun forteller:

- Min manns død er ikke den største smerten i mitt liv. Vi hadde fått et handikappet barn sammen. Opplevelsen da vi måtte sende ham fra oss til en institusjon, var vondere enn da jeg mistet ektefellen. Men den gangen var vi to, og så kunne sorgen langsomt utvikle seg til omsorg. Men når jeg nå hadde mistet ham som jeg hadde vært sammenvevet med gjennom et langt liv, da forsterket sorgen og hjelpeløsheten hverandre.

DT 4.jpg
Dag Tore.

- Kanskje var det ikke minst den store sorgen og slitet for å hjelpe Dag Tore best mulig som hadde bundet oss så sterkt sammen, fortsetter Tordis Ørjasæter. - Jeg har lest artikler om at det er flere skilsmisser i hjem med funksjonshemmede barn. På den annen side kan det være at familiene blir mer knyttet sammen, slik det har vært i vårt tilfelle.

Barna blir voksne – også handikappede barn blir voksne – og båndene blir andre.

DT 7.jpg
Boka om Da Tore.

Dag Tore var ikke noe barn lenger da han mistet faren. Over femti år var han blitt, men stadig med få ord skulle han greie seg gjennom livet. Hva skjønte han?

- Hjelpeløst hadde jeg sagt til ham at far er i himmelen, og det sa de også i den lille institusjonen der han bor. Så når han var hjemme hos meg, dekket han fremdeles til tre. Inntil jeg sa: ”Men hvor er far?”. Da svarte han alltid: ”I himmelen”. Og så tok han av den ekstra tallerkenen. Hva forsto han av himmelen – og at far var der? Og hva forstår jeg?

- Der var vi felles – han med sine få ord og jeg med mine mange, avslutter Tordis Ørjasæter.

DT 8.jpg
Tordis Ørjasæters bok om å miste en elsket ektefelle.

"En situasjon har gjentatt seg flere ganger: Jeg møter noen fra ”gamle dager”, klassekammerater, klubbvenninner. Spørsmålene kommer om en liten stund: hvor mange barn har du? – hvor gamle er de? – hva driver de med? Og jeg forteller om Dag Tore.

Det underlige hender at noe åpner seg hos den jeg snakker med. Som først har fortalt om sine vellykkede barn og vellykkede ekteskap og alt var så bra. Så kom det fram det som er vanskelig og vondt. Plutselig er det lov. Man slipper masken.

Dag Tore som ikke snakker, løser det som er bundet hos andre".

Fra boken ”Boka om Dag Tore” av Tordis Ørjasæter.

TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: ØYVIND RISVIK OG PRIVATE BILDER.

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.