OSLO. Det høres klisjeaktig ut, men gleden over å stå opp om morgenen og ikke vite hva om skal skje, det er en stor og viktig del av livet, sier snart 72 år gamle Tove Nilsen. Nå har jeg lest om igjen hennes bok Himmelske tilstander. Den gjorde inntrykk.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
-----
MINNER OG MENNESKER. Det er ikke så viktig å bli husket, sa forfatteren Tove Nilsen, som fyller 72 år i oktober. - Men hvis noen sier det var moro å være sammen med meg, er det godt nok.
Det er morsomt og utfordrende å lese hennes bøker.
Å møte forfatteren Tove Nilsen er sånn litt der Believe it or not-situasjon. Ljuger hun på alderen, eller er genene annerledes enn hos andre dødelige? Jeg intervjuet henne i magasinet Vi over 60 da hun fylte 60 år, og jeg trodde henne da hun ga dagens ungdom dette rådet: Ha det gøy og fint akkurat nå, ikke planlegg ti år av gangen, gjør det og opplev så mye som mulig, det vil du aldri angre på. Hun har fulgt leveregelen sin til punkt og prikke.
Jeg har ofte lett for å bruke pekefingermetoden når jeg velger en bok fra bokhylla. Jeg liker uventede bokoverraskelser. Denne gangen falt den litterære pekefingeren på boken Himmelske tilstander av Tove Nilsen, utgitt på Forlaget Oktober i 2017.
HIMMELSKE TILSTANDER
Tove Nilsen
Forlaget Oktober 2017
«Å bli ærlig betydde å bryte opp nok en gang,» sier Tove Nilsen på smussomslaget.
Hun er tilbake på Kreta. Den varme øya er som et annet hjem for henne. Hun går turer i timianduft, og hun møter stadig den pur unge kattemoren med et kull på sju små.
Denne reisen er ikke som de tidligere. Hun har nylig mistet sin far. Hun har brutt med han hun var sammen med i mange år. Hun har møtt en mann som hun er i ferd med å bli kjent med. Er det noe ved tanken på voksen kjærlighet som gjør henne ekstra sårbar?
På Kreta er lyset og de klare fargene som før, men hun legger merke til at det fins færre jobber og mindre penger her nå. I havet omkring den vakre øya synker båter fullastet med flyktninger. Da hun møter sin gamle venn Manolis, ser hun at ansiktet hans er merket av sykdom.
-----
Jeg spurte Tove Nilsen da jeg intervjuet henne for magasinet Vi over 60. Hva har gleden betydd i livet ditt?
- Jeg ble lest veldig mye for som liten, og skjønte at den enorme friheten bøkene ga meg, var noe jeg ville drive på med, svarte hun.
Jeg husker stemningen ved å bli tatt med på Deichmanske hovedbibliotek, hvor mor hele tiden visket forsiktig til meg, fortalte Tove Nilsen videre. - Jeg ville ikke hjem igjen, jeg ville bare være der inne.
1970-årenes kvinneopprør danner rammen om Tove Nilsens første bøker. Hun debuterte med Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken, som kan leses som et innlegg i den pågående abortdebatt
- Jeg var overlykkelig da min første bok kom ut i 1974 og jeg husker jeg ropte til mor: jeg skal gi ut bok, mor. Jeg var bare 22 år og det var en lykkedag for meg.
Er livet blitt slik du ønsket?
- Jeg tenker hver dag at det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg har hatt et langt skriveliv. I tillegg har jeg fått to døtre, Pia og Maria. De går i sine egne spor, men jeg er glad de er blitt lesende mennesker.
Det beste rådet du fikk som ung?
- Mormor skrev og tegnet vakkert i minneboken min: gjør mot andre det du vil andre gjøre mot deg. Det låt gammeldags da jeg var liten, men var likevel så vakkert. Jeg hadde også en norsklærerinne som sa: husk, Tove, du kan bli alt du vil. Jeg glemmer aldri den setningen. Jeg har prøvd å etterleve begge rådene.
Et godt råd til dagens unge?
- Ha det gøy og fint akkurat nå. Ikke planlegg ti år av gangen. Alt for mange unge lurer mest på hvordan de skal trygge økonomien sin. Til de som ønsker å reise jorda rundt, sier i hvert fall ikke jeg: få deg utdannelse eller mange penger først. Jeg sier heller: gjør det, opplev så mye som mulig, det vil du aldri angre på.
Hva vil du bli husket for?
- Det er ikke så viktig å bli husket. Men hvis noen sier det var moro sammen med henne, er det godt nok.
40, 50 eller 60 år, og nå som 72-åring, hva takler hun best?
- Å fylle førti var skrekkelig og fælt. Akkurat nå takler jeg det å være 60 veldig bra, svarte hun for tolv år siden. Det er en flott fase i livet. Jeg har fryktet mange ting i livet, som har skjedd. Jeg var redd for å miste moren min, hun ble veldig gammel og jeg var veldig knyttet til henne. Men jeg mestret å miste det. Jeg var redd for å bli skilt, et jordskjelv i livet. Det mestret jeg. Noen sykdommer har vært skumle. Nå er jeg så gammel at jeg ikke er redd lenger.
Hva sier du til den som spør etter meningen med livet?
- For meg er gleden viktigst, det høres klisjeaktig ut, men gleden over å stå opp om morgenen og ikke vite hva om skal skje, det er en stor og viktig del av livet. Og ikke minst, at jeg fremdeles finnes og får lov til å fyke rundt og ha mange venner.
TOVE NILSENS SISTE BOK
Om moderskap
Forlaget oktober 2021
I denne boken inviteres vi med inn i begynnelsenes rike, der lykke og smerte er nærmeste naboer, der underet er selve hverdagen, der mennesker og mødre blir til.
Tove Nilsen lar sin egen moderskapsfortelling inngå i mylderet av historier om andre mødre: om voldsomme naturkrefter, bunnløs ømhet og silkemyke babytær - og nyfødtblikket, som ikke helt tilhører denne verden.
Hun forteller om den overraskende opplevelsen hun selv hadde da navlestrengen ble kuttet, av å forbindes til andre mødre, mødre til alle tider, mødre i kunsten, i mytologien, til og med til mødrene i dyreriket.
Vi får innblikk i noe av den magiske tenkningen som alltid har omgitt mor og barn, og som skal beskytte dem; vi får lysende hverdagsskildringer fra fødeavdelingen på et stort sykehus, vi møter moderne kvinner i situasjoner der planer og forventninger må kastes om på idet naturen overtar regien, og vi møter fødselens heltinner, jordmødrene, de som er tettest på i livets mest omkalfatrende øyeblikk.
TEKST: ØYVIND RISVIK