OSLO. Den utskjelte, forhatte, elskede og respekterte billedkunstneren Unni Askeland fyller 60 år i dag, 7. juni. Gratulerer, Unni. Jeg tok en prat med psykologen Arne Repål og Unni Askeland, om sjalusi. Det ble en samtale om mer enn sjalusi. Det ble som en terapitime om frykten for å bli forlatt eller bedratt av den man er glad i, men også om troen på kjærligheten.
MINNER OG MENNESKER. Sjalusi er en sammensatt tilstand, sa Arne Repål, spesialist i klinisk psykologi. - I utgangspunktet er det en normal følelse. En frykt for å miste den man er glad, og at man ikke strekker til, det at det finnes en rival der ute. Det er en naturlig tilstand, en naturlig følelse, en følelse alle kan ha. Det hører alle ting til. Det er en del av det å leve. Du nikker Unni?
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. Unni Askeland var gift med kunstneren Sverre Koren 2006 - 2012. Hun var også samboer med musikeren Eric Andersen som hun har fire barn med).
Unni Askeland: Det er ikke nødvendigvis den kompliserte kjærligheten som kan fremkalle sjalusi. Den har aldri fremkalt sjalusi hos meg. Eller kanskje jeg kan si at kjærligheten er blitt et mindre tema med årene. Jeg vil tro at du kan bli sjalu på venner, folk som gjør ting du selv gjerne ville ha gjort, shit hvorfor gjorde jeg ikke det? Du kan være sjalu på barna dine, på søsken.
Arne: Si mer om det, Unni.
Unni: De siste årene har jeg kommet frem til en erkjennelse. Jeg har stor forståelse for at han jeg var sammen med, hadde interesse for yngre damer enn meg. Likevel var jeg ikke sjalu. Og jeg har ikke gitt opp å finne kjærligheten. Jeg har gjort opp status på en måte. Jeg har hatt flere elsker siden vi gikk fra hverandre. Jeg har også opplevd en god del sjalusi mot meg opp gjennom årene. Heldigvis har jeg alltid vært sammen med intelligente menn som alltid har hatt gode ting å si til sitt forsvar.
Arne: Det å konfrontere kan nesten bli som en slags intellektuell boksekamp. Du blir tolket i verste mening, tillagt tanker du ikke har hatt, gjort ting du ikke har gjort som sier du har gjort. Kall det gjerne en ”boksekamp”.
Sjalusi kan utløses ved at partneren er utro. For mange vil dette oppfattes som et stort tillitsbrudd. Mange reagerer med sterk sjalusifølelse under påvirkning av alkohol og andre rusmidler. Man klarer å mestre sjalusien i edru tilstand, men falle tilbake i det gamle mønsteret når de er påvirket.
Unni: I forholdet til min siste mann har jeg ikke helt forstått om det var sjalusi med i spillet. Før vi giftet oss, var det mye alkohol med i spillet. Da var jeg kanskje mer redd for at han skulle være sammen med andre, enn å være redd for selve alkoholen. Vi hadde veldig nær og god kontakt. Jeg tenkte: venter jeg noen uker så blir han vel ferdig med henne.
Arne: Du var ikke redd for å miste?
Unni: Jeg trodde at det skulle ta slutt for noen år siden. Da var vi en stund fra hverandre Han bodde sammen med en annen dame. Jeg husker ikke de vonde følelsene, for jeg har alltid hatt en enorm fornektelsesevne. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har hatt det helt siden jeg var liten pike. Jeg har opplevd mange ting jeg bare har måttet putte vekk. Jeg er ingen katastrofetenker, jeg bekymrer meg heller for unntakene i livet, at ting kan skje brått.
Arne: Vil det si at du rundt og tenker at det verste kan skje?
Unni: Lenge før vi gikk fra hverandre, skjønte jeg at det ville skje. Jeg har lenge forberedt på bruddet. Likevel var sjalusi aldri noe tema, det var heller respekten for hverandre som var det viktigste. Respekt er noe helt annet enn sjalusi.
Mange opplever sjalusi som farlig, og har man et lite selvbilde og føler seg mindreverdig, dukker fort problemene opp. Og katastrofetankene kan være mange. Flørter kjæresten er jeg ikke verd noe, jeg vil aldri komme over det å bli forlatt, når partneren min danser med andre enn meg, betyr det at hun ønsker å ligge med vedkommende.
Arne: la oss stopp litt opp ved sjalusiens katastrofetanker. Mennesker som sliter med sjalusi, preges ofte av katastrofetanker i de vanskelige situasjonene. Bagateller vokser seg store og blir til endelige bevis på utroskap. Den sjalu kan også bruke timer på å la tankene kretse rundt hva partneren kan holde på med der han eller hun er akkurat nå. Disse tankene er sjelden av den beroligende typen.
- I vid betydning handler sjalusi om en opplevelse av å bli satt til side, ikke være lenger i sentrum. Man har en opplevelse av at andre blir gjenstand for den oppmerksomhet man selv føler behov for eller mener seg fortjent til. Når sjalusi er knyttet til parforhold, omfatter det rett og slett frykten for at partneren skal være utro.
Unni: Noen er innmari sjalu, det kan gå så langt som å bli mord ut av det, noen merker neste ikke til det i det hele tatt. Det må jo være mange forskjellig styrkegrader på sjalusien?
Arne: Mildere former for sjalusi er en del av vårt normale følelsesliv. I en kultur hvor det å beherske følelser ofte blir sett på som et ideal, kan egen sjalusi for mange likevel være et vanskelig tema å snakke om. Mange føler skam i forhold til å ha selv mindre sjalusifølelser. For noen er følelsen så sterk at den også blir synlig for andre. Man trenger ikke snakke om den, man viser at man er sjalu med hele kroppsspråket og sin adferd.
Unni: Og da kan det bli farlig…
Arne: Noen ganger kan sjalusi opptre sammen med psykopati. I slike tilfeller er det lite realistisk å tro at man kan endre på tilstanden, og det er lite trolig at gode råd ikke vil ha effekt. Da er det bare å komme seg ut av forholdet. Mange kvinner har en urealistisk forhåpning om at ting skal bli bedre. Og mange føler at det er deres skyld at partneren oppfører seg som han gjorde.
Sjalusi kan bli et problem både for deg selv og for partneren din. Du klarer ikke å lese en bok, ha vanskelig for å sove når partneren er på reise. Og på den andre siden, noen opplever at de mister noe av respekten for kjæresten eller ektefellen.
Unni: Når blir sjalusi egentlig et problem?
Arne: Dersom du mener at dine reaksjoner er rimelige, men din partner mener du har et sjalusiproblem, bør du likevel lytte til det han har å si. Prøv ikke å gå i forsvar. En partner som tar opp et problem med deg, vil deg som regel vel. Dersom en partner opplever det som et problem, er det rimelig å anse det som et problem, og dersom man ser forskjellig på dette, kan det være nyttig å få synspunkter fra utenforstående.
Unni: Å leve med en sykelig sjalu partner er en stor belastning. Jeg vet om noen som har opplevd å få redusert egen livskvalitet og frihet på grunn av sjalusi.
Arne: Et viktig budskap er at man som partner ikke bør godta sykelig sjalusi som innebærer omfattende kontrollatferd. Man har rett til et privatliv selv om man lever sammen med neon. Mange har gitt slipp på egne behov for å tekkes sin sjalu ektefelle. Man har mistet gleden av å delta i sosiale sammenhenger av frykt for at dette skal utløse sinne og pinlige scener fra partnerens side.
Unni: Sjalusien er en gjenganger i litteraturen, musikken og billedkunsten. Det er en fargerik ”lidelse” dette. Edvard Munch brukte helt bevisst farge for å beskrive sinnets tilstander.
Arne: I Edvard Munchs bilde Sjalusi er det ikke vanskelig å se at mannen i forgrunnen på bildet er herjet av sjalusiens demoner. Symbolikken er tung der han grønn, som er misunnelsen og sjalusiens farge i ansiktet stirrer tomt fremfor seg. Bak sees en delvis naken kvinne i rødt, som er lidenskapens farge. Hun står sammen med en annen mann. Ansiktet hans er malt uten detaljer, og han fremstår som en anonym representant for alle mulige rivaler. Han er ”den andre”.
Å flørte behøver ikke ha noe med utroskap i det hele tatt. Kurtise kaltes det i gamle dager, og betød egentlig å innsmigre seg hos det annet kjønn. Men hva er skillet mellom flørting og det å vise positiv interesse?
Unni: Jeg håper jeg ikke kommer inn i et slikt forhold. Jeg elsker å flørte?
Arne: Å flørte eller på andre måter vise positiv interesse for andre trenger selvsagt ikke ha noe med utroskap å gjøre.
Unni: Men hva er skillet mellom flørting og det å vise positiv interesse?
Arne: Noen mennesker er mer utadvendt enn andre, de har et mer levende kroppsspråk, de gir oftere en klem eller kommer med komplimenter uten at det handler om å flørte. For noen kan slik atferd fra partnerens side overfor andre føre til sjalusi. Kombinasjonen mann med tendens til sjalusi og kvinne som er ekstra utadvendt og flørtede av natur, kan noen ganger få store utfordringer i parforholdet. I et godt parforhold tar man hensyn til hverandre også på dette området uten at det bærer preg av kontroll. Et godt forhold kan ikke bygges på kontroll, det må bygges på tillit.
Unni: Men sjalusi kan også være som et krydder. Det kan være med på å pirre forholdet. Hva mener psykologen om det?
Arne: Sjalusi i mild form kan stimulere. Sjalusi minner oss om at partneren er seksuelt attraktiv og være et komplement i forholdet. Gjennom å vise sjalusi innrømmer vi at vedkommende kunne ha valgt andre fremfor oss.
Unni: Noen ganger kan vi vel misforstå signalene. Sjalusi og misunnelse kan forveksles. Det er to følelser som ligger tett på hverandre, vel?
Arne: Sjalusi handler enkelt sagt om å miste noe man har, til forskjell fra misunnelse som handler om å ønske seg noe andre har. Hva som er verst og best strides de lærde om. Det skal vi slippe å avgjøre her…
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK