SPYDEBERG. Yngve Haagensen døde 17. juni 2023. - Jeg har mye å være glad for, jeg bekymrer meg ikke for fremtiden. Den får bli hva den blir. En gang skal vi alle sammen dø. Jeg føler ingen fortvilelse om det skulle skje meg om et år eller to. Jeg har fått oppleve så mye. Jeg har hatt mine nærmeste rundt meg. Livet har vært vellykket. Yngve Haagensen var en bauta. Direkte, ærlig, rappkjefta og ramsalt i kjeften. - Jeg har veldig tru på den norske folkesjela, sa han.
MINNER OG MENNESKER. Det er noen levende legender jeg hadde solgt sjela mi for å treffe. Yngve Hågensen var en av dem. Og han innfridde da jeg kom på besøk for noen år siden: han var brautende, tydelig og direkte, flåkjefta, full av nordnorske fyndord, sparket i øst og vest, var full av humor og sa: Det er sagt at Gud må være glad i de fattige siden han har skapt så jævla mange av dem.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
Yngve Haagensen ble født 13. juli 1938 i Vardø og døde 17. juni 2023. Han var kjæreste med Hanna Marie Foldvik og før det, gift med Astrid i 43 år. Hun gikk bort i en alder av 65 år. Sammen har de sønnen Harry, datteren Kari Helene og fire barnebarn.
Yngve Haagensen var leder av LO i tiden 1989 til 2001. Begynte som visergutt i Halden som 14 åring, ble papirarbeider på Saugbruksforeningen og har vært styreleder i Aker Kværner og Aker Yards. Reiste på sine eldre dager rundt og holdt foredrag og var svært engasjert i samfunnsdebatten. Han var en rakrygget og tydelig person i norsk arbeiderbevegelse.
Hva sa Yngve om Yngve? Jeg vil hylle en stolt historie, og håpe på en rettferdig fremtid.
Jeg spurte: Du er kjent for å være en direkte og rappkjefta og en til dels vulgær kar? Er det en styrke eller svakhet ved deg?
- Begge deler. Jeg har fått mye kjeft for det. Men du verden hvor mye skryt jeg har fått, også. Jeg holder foredrag og kan plutselig si: Nei, faen! Da klapper folk og ler, de synes det er artig, de opplever en friskus innimellom alt alvoret, innbiller jeg meg.
Er du den eneste som kan tillate deg dette?
- Ja, det er det mange som hevder. Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Karl Glad og flere i de miljøene sa: Yngve, nå har du vært på tv igjen. Du har vært uforskammet og gitt folk så hatten passer. Men det er ikke vondt ment fra min side. Det har nok litt å gjøre med at jeg kommer fra Finnmark. Det er litt friskere mentalitet her enn i Norge for øvrig. Jeg mener det ikke vont.
- Jeg var i en mannsforening i Askim, en gruppe med religiøse mennesker, mannfolk som møtes en gang i blant. Jeg hadde akkurat samme stilen som ellers. Og det poengterte dem: Yngve, det er så hyggelig at du er her. Vi er ikke enig i alt du sier eller måten du sier det på, men det er så ekte, sa de.
- Den lederstyrken har også vært min styrke. Jeg oppfordrer folk til er å være seg sjæl. I enhver sammenheng, på godt og vondt. Det er ekte og det vinner tillit. Prøver jeg å ikke gjøre noe annet, kommer jeg gæærnt ut å kjøre. Jeg må stå frem som meg selv. Det tror jeg blir respektert.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
Jeg var barnehjemsgutt i 12 år og lærte mye her, fortsatte Yngve Haagensen. - Et utgangspunkt har jeg, jeg er ikke bortskjemt. Jeg var vant til å ta avgjørelsene sjæl. Jeg lærte å stå på egne ben. Jeg hadde ikke mor eller far å løpe til hvis noe var gæærnt. De første åra hadde jeg broren min. Etter det var jeg alene igjen. Jeg bodde i det fellesskapet et barnehjem er. Jeg lærte oppfinnsomhet. Vi fikk aldri penger på barnehjemmet, men jeg tror aldri jeg stjal noe, heller.
- Barnehjemmet har formet meg. Jeg ble vant til å møte opp om morran, gå på skole, være med på arrangement, stå på egne ben og ta ansvar for egne handlinger. Jeg hadde ingen andre å løpe til enn meg selv. Oppvekst i et barnehjemmiljø ble noe positivt for meg og min fremtid.
Det er klart det skjedde ting som jeg ikke var glad i og som jeg ble forbanna og ergerlig for. Men jeg hadde ikke noen steder å klage. Jeg måtte bare klage til meg sjæl.
- Noen sa at barnehjemsgutta ikke hadde fine klær eller mye mat. Men det var jo sånn at det var mange som hadde det verre enn oss. Vi hadde mat på bordet hver dag. Selv om det var grøt til frokost og kvelds og middag, så hadde vi mat. Det var mange som sultet under krigen.
- Jeg husker den første julegaven jeg fikk, et par hoppski. De var ikke nye, men de var nye for meg. Bestyreren hadde kuttet skiene bak og flyttet bindingene forover. Dem ble jeg glad i. Jeg hadde ikke fått noen gave før. Det var er fin lærdom å ta med seg.
Hvordan møter Yngve Haagensen mennesker i krise?
- Min kone Astrid, som døde i 2011, var det viktigste mennesket i min karriere. Hun var støttespilleren min i 42 år, og vi fikk to barn sammen, som nok hun fikk mye av ansvar for. Jeg var jo nesten aldri hjemme. Hun var like viktig for meg når jeg var hjemme og når jeg var borte. Ikke bare det at vi hadde barn sammen, men også i forhold til det jeg sto for, politikken. Hun var medspiller hele tiden og hjalp meg frem.
- Hun sovnet i den stolen der, fortsetter Yngve Haagensen og blir så rørt som jeg aldri har sett noen LO-ledere før. - Hennes bortgang slet jeg med lenge etterpå. På jobben sa de at om folk hadde problemer så kom de til meg. Jeg sa, OK, nå går du hjem, bli borte noen dager og ro deg med dine egne. Jeg fikk skryt for dette. Jeg kunne sette meg inn i deres situasjon.
Har du funnet ut hva meningen med livet er?
- Livet har vært snilt mot meg, helt fra barndommen av. Jeg vet hvilken situasjon jeg er vokst opp i. Mora mi kjente jeg ikke særlig, faren kjente jeg bare da vi fikk regningen etter begravelsen hans i Vardø.
- Jeg har alltid stolte på meg sjæl, men vet ikke hva jeg skulle ha gjort hvis det ikke var for Astrid og LO, jeg ville ha vært papirarbeider resten av livet, kanskje?
Yngve Haagensen fikk en smell og den kom for få år siden. - Da fikk jeg hjerneslag, på flyet mellom Bodø og Gardermoen. Det har gått bra, jeg var heldig sånn.
Endret holdningen til livet seg?
- Nei, det tror jeg ikke. Jeg har mye å være glad for, jeg bekymrer meg ikke for fremtiden. Den får bli hva den blir. En gang skal vi alle sammen dø. Jeg føler ingen fortvilelse om det skulle skje meg om et år eller to. Jeg har fått oppleve så mye. Jeg har hatt mine nærmeste rundt meg. Livet har vært vellykket.
Et underlig spørsmål, Yngve Haagensen, men er du et religiøst menneske?
- Religiøs kunne jeg ikke ha vært, svarte han. - Det er sagt at Gud måtte være glad i de fattige siden han har skapt så jævla mange av dem. Skjønner du hva jeg mener? Skal vi få til et bedre samfunn må flest mulig av oss være med på å backe det. For det er ingen Gud som gjør det. Jeg er ikke mot kristendommen, jeg er medlem av statskjerka. Men religiøs? Nei!
Hvis du skulle ha en måned igjen å leve?
- Det hadde ikke blitt noen endring for meg. Jeg er opptatt av ungene mine, jeg er opptatt av rettferdighet og jeg har lagt det meste til rette for dem når det dreier seg om fremtiden. Døden er ikke noe jeg ser positivt frem til, for jeg liker livet og er ikke redd. Men jeg håper jeg lykkes i å gjøre et stykke forarbeide slik at ungene og de som er etter meg synes jeg har avsluttet livet på en positiv måte.
Er det for mange misfornøyde nå for tiden?
- Jeg vil ikke si misfornøyde, men bortskjemte. Du ser det ikke minst med barn og barnebarn. Jeg sier til meg selv: Helsiken heller, Yngve, barnebarna må lære å stå på egne ben. Men i neste øyeblikk gir jeg bort ting som jeg aldri burde gitt bort. Dette fikk ikke jeg da jeg var liten, tenker jeg, men pina dø, barnebarna mine skal få den siste mobilen når andre barn får det. Det er viktig for besteforeldre å tenke på hvordan de selv hadde det i egen oppvekst. Våre barnebarna skal ikke komme i samme situasjon som vi var i.
Jeg måtte tørre å gå ut med ting som skapte debatt, sa Yngve Haagensen. - Vi må ikke være redd debatten, vi må heller være redd tausheten. Vi må elske debatten. Det er da vi får frem til de gode ideene hos folk. Det er da vi greier å pushe hverandre til å bli enda bedre. Jeg har aldri være redd debatten, jeg har alltid vært glad i den.
Det har ikke alltid vært snille ledere i Ap eller LO. Har det vært plass for en Yngve Haagensen eller Haakon Lie i dag?
- Jeg tror det hadde vært verre med Haakon Lie enn Yngve Haagensen, svarte han. - Det kommer av at Haakon Lie hadde en egenskap som jeg føler jeg har sklidd unna. Han var ikke flink nok til å skille mellom uenighet og uvennskap. Uenighet og uvennskap er nemlig to forskjellige ting.
- Var han uenig med folk, ble de lett hans uvenner. Jeg tror min styrke har vært at jeg har vært uenig med folk og samtidig vært deres venner. Jeg har lagt stor vekt på akkurat det.
- Skal du lykkes med folk må du få dem med deg, fortsetter han. - Selv om jeg kan være uenig med noen, veit jeg at jeg er avhengig av alle for å lykkes. Jeg har skjelt ut folk på talerstolen og etterpå gått ut og drekki øl med dem. Det måtte de tåle. Jeg har hatt folk i LO som ikke har greid akkurat det, uten å nevne navn. Og jeg har hatt folk i partiet som absolutt ikke har greid det. Haakon Lie kan jeg nesten bare si positivt om, men han var aldri en venn av meg. Han har skjelt meg ut som bare det, ikke minst skriftlig. Jeg var ikke verd fem øre i forhold til ham sjæl. Men jeg var alltid ærlig mot Haakon Lie.
- Folk sier det ikke er politisk forskjell på folk, fortsatte Yngve Haagensen, - nei generelt deler jeg et slik resonnement, men politikere er det forskjell på. Folkemeningen ligger på den sosialdemokratiske siden. Jeg er sikker på at folkesjela er forankret godt til venstre.
- Einar Førde sa en gang for mange år siden: vi er sosialdemokrater alle sammen. Og hvis jeg ikke husker feil, Kåre Willoch var ikke så uenig.
- Det skyldes at vi bor i et land som FN gang på gang har kåret til det beste å bo i. Da kan ikke de som former dette landet gjøre så jævla mye gæli.
- Nei, det kan ikke bare være idioter som har sørget for dette. Men når jeg ser at Frp og Høyre er de største partiene, da må det være noe som er blitt gjort feil.
- Folk må skjønne at det ikke er tilfeldig at menneskekroppen er sammensatt slik at hjertet er til venstre og blindtarmen til høyre, sa han.
- Vi har det veldig bra i Norge. Nå begynner vi å merke at det som er bra er blitt til småjusteringer. Du ser det på arbeidsmiljøloven. Det er ikke små justeringer her, men store. Og det påvirker arbeidsfolks situasjon på andre måter, også. Uføre mister barnetrygd og arbeidsledige mister feriepenger på ledighetstrygda. Du ser det på småting som er så små at media ikke bryr seg om det. Og dermed griper det inn overalt med små stikk. Mange føler det på kroppen. Når vi kommer til valgkampen til høsten vil det store bildet mindre. Da får vi debatter om enkelthetene og dermed om veivalgene. Vi får en annen politisk debatt enn den vi har hatt på snart fire år. Den rammer ikke bare denne regjeringen. Den vil også sette AP en del på plass.
Vi må drøfte: Hva vil vi med framtida vår? Fortsatte Yngve Haagensen.
- Nå har vi i snart fire år debattert hva denne regjeringa har gjort. Heretter må vi avklare det som er viktig å debattere. Hva vil vi sjæl? er spørsmålet som er minst like viktig.
- Velgerne vil spørre politikerne: hva vil dere nå? Hva er alternativet? Og det må vi forankre slik at vi ikke snur kappa etter vinden ved å inngå kompromisser og forlik og sånn. Forlik i skattepolitikken har aldri lønt seg.
- Jeg tror ikke på forlik på de andre politiske områdene heller. Når det kommer til hælane, er det de politiske skillelinjer som er ute og går, og det er det velgerne vil ha tak i. Hvor er skilnadene? Det må vi være jævla bevisst på i de de månedene vi står i i en valgkamp.
Yngve Haagensen reiste mye, og når han tittet på all verdens fine bygg og kirker og sånn, ble han både rørt og stolt – og litt forbannet. – Folk sier at den og den arkitekten har bygd dem. Men jeg spør heller: Har`em bygd`n, har`em ikke bare teigna`n? Vi glemmer alltid hvem som er byggherren.
Og så fortsatte han resonnementet: Norge står for det aller beste, utviklet gjennom mange år. Unntaket var jappetida på 1980-tallet. Ellers har norske politikere stått bak de store fine trekkene, som har ført til at Norge er blitt verdens beste samfunn å bo i. Ideen har vært trepartssamarbeidet, den norske modellen. De fleste regjeringene i etterkrigstiden har villet være med på den modellen, unntatt Willoch-regjeringen. Du så hva jappetida endte i? 190.000 ledige og renter oppe i 17 prosent. Det ble en skandale i norske politisk sammenheng, sett i et perspektiv på femti år.
- Jeg tror ikke helt at den tiden vil komme tilbake, fortsatte han. – Men jeg tror de borgerlige, de politisk bevisste på høyresida, merker seg politikken på 80-tallet. Det største feilen de vil gjøre, noe jeg ser Solberg gjør i dag, er å glemme å invitere til samarbeid. De glemmer å ta hensyn til de store linjene.
- Solberg som Willoch vil ha æren for det de sjæl gjorde, de vil ikke ha samarbeid med andre. De vil ha resultater, men det gir dårlige resultater.
- Allerede fra stiftelseskongressen i LO i 1899 gikk LO ut og presenterte seg for offentligheten med tre visjoner, sa Yngve Haagensen og var plutselig tilbake som LO-sjef. - Arbeid, bolig og utdanning var visjonene. Det gjelder i dag også. Og så gjelder det to ting til. Gjør din plikt og krev din rett. De som startet byggingen av velferdsnorge visste at det ikke var nok å kreve noe av andre, man måtte bidra sjæl. Med andre ord: Gjør din plikt og krev din rett. Dette slutter folk opp om, uansett i hvilke miljøer jeg beveger meg i.
- Jeg har veldig tru på den norske folkesjela. Derfor tror jeg at sosialdemokratiet vil vinne frem i fremtiden.
- I dag ser du dessverre begynnelsen på noe som øker i tempo, forskjellsnorge.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK