VINGELEN VED RØROS. Det er en gripende, vemodig, men smakfull opplevelse å være sammen med Inger Aasgård på setra Aasgårdsvollen i Vingelen. Det er en av de vakreste plassene Vårherre må ha skapt her på jorden, med blomsterenger så vakre at de tar pusten fra oss, med en vennlighet som varmer det aller innerste, og en setermeny som både metter og fryder.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
AASGÅRDSVOLLEN. Her på Aasgårdsvollen finner vi det aller beste av det beste, enten det er vakre blomsterenger eller ekte seterkost. Prøv dere gjerne på noen av Ingers oppskriftene selv.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Aasgårdsvollen i Vingelen er en av de vakreste plassen Vårherre må ha skapt her på jorden, med blomsterenger så vakre at de tar pusten fra oss, med en vennlighet som varmer det aller innerste, og en setermeny som både metter og fryder.
Her serverer Inger seterkost av beste kvalitet. Så annerledes og godt enn noe annet av det vi har smakt tidligere.
Her kan vi oppleve aktiv seterdrift og få smakebiter fra budeias hverdag, enten det er spekemat og flatbrød, mjølske, skjørost, gubb, rømme eller lefser.
KLIKKANNONSE VI OVER 60.
Aasgårdsvollen er en av syv setre eller gårdstun i Vingelen/Tolga/Dalsbugda. Vi lurer på hvordan de klarer å få frem de beste lokale rettene?
Her på Aasgårdsvollen lever kuene nemlig det gode liv. De rusler rundt og er frie som fanten. De spiser akkurat der det faller seg inn og grønt gress er det beste de vet. Og melken blir akkurat slik den skal være.
I løpet av ett år produseres det 600 millioner tonn melk i verden. I Norge blir det produsert 90 liter melk pr innbygger.
Litt mer om Vingelen: Før Røros kobberverk ble anlagt i 1644, var Vingelen kirkebygda i Tolga. Vingelen kirke ble bygget i 1880, og er den tredje kirken som har stått i bygda. Tettstedet Tolga oppstod da kobberverket i 1666 bygde en smeltehytte nede ved Glåma, og har etter hvert utviklet seg til kommunesenter og hovedsogn. Bygda har en imponerende samling gamle trehus, flere av dem fra 1600-tallet, i sitt velholdte kulturlandskap.
På Aasgårdsvollen lager de annerledes retter av melk, som:
Skjørost m/rømme, Møllske m/fløtemelk, Lemse m/gomme, Søngrøt m/vaffel og et skikkelig stort glass ingefærsaft smaker himmelsk. Her er oppskriftene.
SØNGRØT (SOINGRØT) MED VAFFEL
Ubehandlet melk (ikke pasteurisert, homogenisert) varmes opp til ca. 37 grader, og osteløpe tilsettes - ca 1 tsk. pr.10 l. mjølk. Står lunt til melka blir tjukk og jevn. Kok opp litt melk og tilsett ostestoffet litt etter litt, la det koke opp for hver gang.
Rør forsiktig og la den koke til den får litt brunfarge, risengryn tilsettes (ca. 250 g.) og det kokes videre til fin brunfarge. Rosiner kan kokes med på slutten av koketida eller eller strøs over i bollen da grøten er ferdigkokt sammen med kanel og sukker. Serveres sammen med vafler - kaffemat.
SKJØROST OG RØMME
Kuvarm melk separeres, en får skummet melk og fløte. Syrningskultur (for eksempel kulturmelk) tilsettes både melka og fløten og settes i romtemperatur i 1-2 døgn.
Syrningsprosessen er i gang og fløten, rømmen settes kaldt, etter noen døgn er den tjukk og passende sur. Den syrnede skummetmelk er nå tjukk og den blir sakte varmet opp til ca. 40 grader (må IKKE bli for varm).
Nå har ostestoffet skilt seg ut og tas opp av mysa med et dørslag (hullsil) og has over i et ”kjørrøll” - trebutt med hull i så mysa renner av. Serveres i djup tallerken, skjørosten først, strø sukker over og godt med rømme helles over. Spekemat og flatbrød er godt følge.
MØLSKE
Ubehandlet melk varmes opp og tilsettes osteløpe (1 tsk. pr. 10 l.) Står til melka har skilt seg og kokes forsiktig opp under omrøring. Kokes lenge på forholdsvis lav varme til den får fin brunfarve.
Litt store osteklumper skal flyte i ikke innkokt myse. Serveres med fløtemelk på.
LEMSKE MED GUBB
Kokinga av gubb foregår på samme måten som for mølska, men ostestoffet tas ut etter litt koking og has opp i kjelen igjen når mysa er kokt ned til ca. 1/3. Kokes videre til et kors kan settes i kjelbunnen. Avkjøles, presses ned i ei form, skal kunne skjæres i skiver og er fast følge til lemsa.
Lemse (lefse) har ingredienser av melk, smør, hvetemjøl, rugmjøl, natron og hornsalt. Deigen eltes godt, rask steking på varm takke. Legges i plast eller under pledd og smøres med smør og sukker.
Og til slutt:
INGEFÆRSAFT MED SITRON
180 g frisk ingefær
2 kg sukker
3.5 sitron
60 g sitronsyre
2 l vand
Slik går du frem: Skrell ingefær og skjær i tynne skiver. Tilsett vann og 1 kg sukker. Kokes opp i 10-.15 minutter. Vask sitronene og skjær dem i tynne skiver. Sitronsyren, resten av sukkeret og sitronskivene helles iopp i gryten og alt tas av varmen. Avkjøl i kjøleskap i 2-3 dager. Sil saften gjennom et saftklede og lagres på flasker.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK