TRYSIL. Gislaug Larsson kom til kjøkkenet på Skaugum bare 19 år gammel, og ble kokke for tre konger, Haakon, Olav og Harald. Men mest inntrykk gjorde kronprinsesse Märtha. – Hun hadde en fantastisk utstråling og et nydelig vesen, fortalte hun. – Hun må ha vært født til denne spesielle jobben.
MINNER OG MENNESKER. 9. april 1940 ble en spesiell dag på Skaugum. - Vi ble vekket tidlig på morgenen om at det var krig i Norge, fortalte Gislaug Larsson da jeg intervjuet henne for ukebladet FAMILIEN. - Kronprinsparet måtte reise ut av landet. Det var en spesiell opplevelse å se bilen med de kongelige kjøre av sted. Vi ble fortsatt boende på Skaugum. Min forlovede og hans far, som var overgartner, fikk i oppdrag å holde Skaugum i orden til de kom tilbake. Det tok fem år kronprinsfamilien var i Norge igjen.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. Gislaug Larsson døde i 2009).
Gislaug Larsson var en av de som kjente kronprinsesse Mårtha. Hun kom til kjøkkenet på Skaugum bare 19 år gammel, og ble kokke for tre konger, Haakon, Olav og Harald. Men mest inntrykk gjorde kronprinsesse Märtha. – Hun hadde en fantastisk utstråling og et nydelig vesen, fortalte hun.
Hun var en flott dame, høyreist og helt ukongelig. Hun var ingen stor skjønnhet, men det var noe spesielt ved henne. Hun hadde en fantastisk utstråling og et nydelig vesen. Det syntes ikke på henne at hun hadde satt tre barn til verden. Kronprinsesse Märtha må ha vært født til denne spesielle jobben.
I 1937 sto 19 år gamle Gislaug Larsson fra den lille bygda Plassen i Trysil i hallen på Skaugum og ventet spent. Hun hadde søkt ledig stilling på kjøkkenet på kongsgården. Lille Harald var nettopp blitt født. Prinsessene Astrid og Ragnhild lekte ute i gården og nå ventet hun bare på beskjed fra kronprinsessen.
Ville jeg bli ansatt? Gislaug fikk jobben, og muligheten til å oppleve tre generasjoner norsk kongefamilie. – Denne tiden bugner av gode minner, sa hun.
Gislaug Larsson var vokst opp på en gård langt inne i skogene tett opp mot svenskegrensen. Rundt husveggene ruslet både bjørn og Carl Jularbo. I disse områdene skrev den svenske folkemusikeren den udødelige Livet i Finnskogarne. Et paradis sett med dagens øyne.
– Likevel følte jeg det ikke var noe liv for meg på
- Hele familien min gledet seg over at jeg ble ansatt på Skaugum. Det betydde noe helt spesielt for dem, sa Gislaug. - Mine foreldre fikk en helt annen status i hjembygda etter at det ble kjent at jeg arbeidet for kongefamilien.
Gallamiddager var en jevnlig foreteelse på Skaugum. - Vi i tjenerskapet sto ved enden av trappen og så på når kronprinsesse Märtha kom skridende ned til selskapene, fortsatte Gislaug Larsson. - Det glitret i edelstener, i gull og fine smykker og det knitret i fantastiske stoffer. Jeg var oppvokst i skogene i Trysil og hadde aldri sett så mye vakkert på en gang.
Gislaug lærte fort Skaugums mange rutiner. - Kronprinsparet spiste middag hver kveld kl 20.00, fortalte hun. - Barna hadde sine egne måltider på barneavdelingen. De voksne spiste aldri sammen med barna. De hadde hvert sitt program og hver sin timeplan. Kronprinsparet reiste jo hver dag til Slottet hvor de hadde kontortid. Da barna ble eldre, ble det selvsagt annerledes.
Harald var bare noen måneder gammel da Gislaug Larsson kom til Skaugum og storesøstrene Astrid var syv og Ragnhild fem år gamle. - Jeg husker at Harald skrek mye, fortalte hun. - Det virket som han hadde mye magepine. Men han var en søt og sjarmerende liten herremann.
- Vi hadde stor respekt for de kongelige, men det var ikke så stift og formelt på Skaugum som man kunne tro. Både Astrid og Ragnhild lekte rundt oss og det kom mange vanner fra nabogårdene.
- Vi i personalet spiste i en egen salong, fortsatte Gislaug. - Vi var bare jenter ved middagsbordet. Mennene som jobbet på Skaugum gikk hjem til sine koner og spiste. Jeg husker jeg var imponert over de stive serviettene og serviettringene. Det var uvant for meg.
Kronprinsesse Märtha hadde et meget nært og varmt forhold til sin svigerfar, kong Haakon. Og da dronning Maud døde i 1938 var det hun som var hans beste støtte. Han overlot mesteparten av forberedelsene til begravelsen til henne. Og det ble en meget vakker og minnerik ramme rundt det hele.
- I tiden etter søkte kong Haakon ofte ut til familien på Skaugum og ble en fast gjest ved søndagsmiddagene, fortalte Gislaug Larsson - Haakon og Märtha gikk mange spaserturer i parken. De to gikk foran og Olav gikk etter og passet på barna. Jeg husker kong Haakon som en meget gavmild mann. Juleaften fikk vi en konvolutt av han med 10 kroner i og et ønske om en god jul. Det var mange penger på den tiden.
Kronprinsesse Märtha var en dyktig husmor og likte seg på kjøkkenet. Hun lagde både middag og bakte kaker. En av spesialitetene var peppermyntestenger som hun kuttet opp til sukkertøy og karamellene var ”verdens beste”. I en juleartikkel i Alle Kvinner sto det at hennes sirupssnitter var så tynne og sprø som et pust, dessuten var det fjærlette og blærete fattigmenn og gyllen hjortetakk, forskjellige formkaker og det luktet nybakte boller over alt.
- Jeg husker prinsesse Ragnhild elsket skalldyr, sa Gislaug Larsson, - noe som jeg syntes var litt underlige for et lite barn. Men det var også pannekaker på menyen, og de gikk ned på høykant. Vi hadde en helt spesiell sitrondressing på dem, og så la vi dem deretter oppå hverandre. De smakte deilig, men oppskriften røper jeg ikke.
- Hva med å røpe en annen kongelig yndlingsrett?
- De måtte spise det de ble tilbudt, lo Gislaug Larsson. - Vi lagde menykort hver dag som Märtha gikk gjennom og godkjente. Hver kveld ble en egen menybok lagt frem for kronprinsessen hvor morgendagens måltid sto skrevet. Her kunne hun komme med forslag til endringer eller kommentarer. Det var alltid fantastisk god mat på Skaugum.
- Og så var det mye sopp på menyen, sa Gislaug Larsson. -. Det vokste mye sopp i hagen og i skogen rundt Skaugum. Kronprinsessen var meget sikker når det dreide seg om sopp og hun gikk ofte på tur med barna og en soppkurv.
Gjennom hele sommeren var kronprinsesse Märtha og barna på soppturer, både morgen og kveld. Kunnskapen om skogens delikatesser hadde hun med seg fra Sverige. Hun lærte prinsesse Astrid og Ragnhild nøye hvordan de skulle skille de uspiselige fra de spiselige, de gode fra de vonde. Hun forklarte hva slags terreng de vokste i og hva de forskjellige sortene het.
Olav var ingen lidenskapelig soppsanker. Men han var svært fornøyd med de deilige sopprettene hans kone tryllet frem. - Jeg var egentlig litt imponert over hvor nøysomme og sparsommelige de var, sa Gislaug Larsson. - Det ble nesten aldri kastet restemat og om kvelden satt vi og stoppet strømpene til kronprins Olav.
- Olav var en myndig herremann, korrekt og myndig, fortsatte hun. - Vi hadde stor respekt for ham. Han lo mye, vi hørte ofte at de moret seg på Skaugum. Ja, det sto virkelig respekt av Olav.
- Jeg traff jeg en kjekk gutt på Skaugum, lo Gislaug Larsson. - Vi på kjøkkenet hadde to timer fri midt på dagen. Mer skulle det ikke til før vi ble kjent med guttene som jobbet der. Den ene av dem sa en dag: vil du bli med meg på kino. Jeg svarte selvfølgelig ja. Han var en kjekk gutt. Så ble jeg forlovet med Sten Larsson som var sønnen til overgartneren. Han gikk selv på gartnerskolen. Vi var forlovet frem til 1945 på grunn av krigen. Så fort freden kom, giftet vi oss.
- Bryllupet vårt var den første seremonien i den lille kirken på Plassen. Hele kirken var full av blomster og et laken var rullet ut på kirkegulvet. Det var midt på sommeren, 30. juni, og menyen var fisk og rømmegrøt. Det regnet da vi kom ut av kirken og det betydde lykke. Året etter kom den første datteren vår til verden, Turid. Fire år etter kom den andre, Agnete. Sten og jeg fikk nøyaktig femti lykkelig år sammen. 50 år, fem måneder og åtte dager. Han døde i 1995.
KRONPRINSESSE MÄRTHAS FESTKAKE
Prinsesse Astrid forteller i sin erindringsbok at moren var rene eksperten på marsipan og glasserte frukter. Særlig husker hun karamellene hennes. De var verdens beste.
5 eggeplommer
175 g sukker
4 ss sterk kald kaffe
80 g malte valnøttkjerner
5 ss potetmel
5 eggehviter
Kremen:
2 dl fløte
½ dl sterk kaffe
1 egg
1 ss potetmel
4 ss sukker
Glasuren:
5 dl melis
4 ss sterk kaffe eller rom
Pynten
250 g marsipan
Slik går du frem: Pisk eggeplommene og sukkeret til det blir en tykk og lys eggedosis. Spe med den sterke kaffen, men ikke så mye at eggedosisen blir tynn. Ha i malte valnøttkjerner. Pisk hvitene stive, og vend dem forsiktig i. Strø potetmel på og rør alt forsiktig til røren blir jevn. Smør en form, 24 cm i diameter, og hell røren i. Stek kaken ved 175 grader i 20-25 minutter. Avkjøl.
Bland ingrediensene til kremen i en kjele og varm den over forholdsvis svak varme til den koker opp og tykner. Rør godt hele tiden. Den blir glatt og fin hvis man også rører av og til mens den står til avkjøling. Skjær kaken i tre bunner. Legg den avkjølte tynne kremen mellom bunnene. Glasser kaken med kaffeglasur som bør være som tynn krem. Tilsett rom om du ønsker det.
Farg en tredjedel av marsipanen rosa og resten med grønn konditorfarge. Kjevle den rosa marsipanen ut og skjær den ut som små roseknopper. Den grønne marsipanen kjevles ut og legges som blader rundt rosene.
KONGELIG SJOKOLADE
Kronprins Olav serverte alltid varm sjokolade med krem når det var bursdager på Skaugum. En gang skjedde det noe helt uventet. Sjokoladen ble servert uten krem. Kronprins Olav ble veldig opphisset. Han hadde en uvane, han ble barnslig sint over slike bagateller. Og nettopp dette skjedde under denne bursdagen. Krem på sjokoladen hadde det alltid vært i bursdager i hans familie. Og slik skulle det være nå også. Kronprinsesse Märtha forsøkte å berolige ham. Uten å lykkes. Tilslutt måtte ”husmor” inn på kjøkkenet for å vispe krem.
1 plate Dronning kokesjokolade
½ dl vann
1 l melk
3 dl kremfløte
revet sjokolade
Slik går du frem: Brekk sjokoladen i biter og kok dem opp sammen med vannet på svak varme. Rør til all sjokoladen er smeltet. Tilsett melk og kok opp under omrøring. Server den varme sjokoladen med krem og litt revet sjokolade.
I sorg
Dronning Maud døde 20. november 1938. Ved Mauds båre sa kong Haakon: Når Vårherre har tatt Dronningen fra meg nå, så er det et hardt slag. Men jeg forstår at det er en styrelse, og at det er en vis og kjærlig forordning at så allikevel er skjedd, - for derved at Herren har tatt Dronningen nå, har Han spart henne for lidelsen ved en fremtidig sterk svekket helbred.
Alle på Skaugum fikk en personlig hilsen fra kong Haakon etter begravelsen. Hilsenen er et av Gislaug Larssons kjæreste eie.
… og glede
Men det var også mange gledesstunder på Skaugum. Kronprinsparet var nøye med å huske på de ansatte med gaver julaften. Og de skrev en personlig hilsen til alle.
… og fest
Den første middagene Gislaug Larsson var med på å lage i stand på Skaugum, var til ære for regjeringens medlemmer med fruer og statsminister Johan Nygaardsvold i spissen. Her var både skilpaddesuppe, hummer, stekt fasan, osteboller, mandarinis, petits fours og frukt på menyen.
TEKST: ØYVIND RISVIK. OPPSKRIFTER AV OVE AASEN FRA BOKEN KONGELIGE RETTER. MATBILDER: RAGGE STRAND.