HOLMSBU. Den kjente norske maleren Reidar Fritzvold, døde 18. januar i 1998, 78 år gammel. Han malte altertavlen i Holmsbu kirke som en takk til innbyggerne. Han ble en av de store Holmsbumalerne.
EDITH OG REIDAR FRITZVOLD: I en serie om enker etter kjente nordmenn, i magasinet Vi over 60, intervjuet jeg Edith Fritzvold, født Christiansen. Hun giftet seg med studiekameraten fra Statens Kunstakademi, Reidar Fritzvold, i 1943, og paret bosatte seg på Holmsbu ved Drammensfjorden. Den gangen fant kunstneren mange av sine motiver rundt den lille havnen Støa med dens garngalger, reketrålere og brislinglaster.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
- Det er fra Holmsbu hans sommervakre motiver fra sommeridyllen mange forbinder med min mann, fortalte Edith Fritzvold meg i intervjuet med henne. - Han hadde nære kontakter med kunstnermiljøet i Holmsbu, der min far, drammensforfatteren Sigurd Christiansen, også var en sentral skikkelse.
Reidar giftet seg med Edith i 1943. Edith Fritzvold er gått bort.
En del av Holmsbu-miljøet og var venner med Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Thorne, Reidar Aulie, Harald Kihle og Axel Revold.
Edith satt ofte modell for mannen Reidar, med maleren Henrik Sørensen som rådgiver. - Henrik Sørensen sa til meg en gang: Har du ikke kjæreste?
Jeg svarte at jeg var sammen med Reidar.
- Hvorfor gifter du deg ikke, spurte han videre.
- Men vi har ikke noe sted å bo, svarte jeg.
- Bo hos meg, sa Henrik Sørensen.
Og så flytte vi hjem til ham i Holmsbu.
- Norsk natur og folkeliv, fjell og fosser og gufsende elver hadde en talsmann i Reidar, fortsatte Edith Fritzvold. - Helt fra han lå i barnevogna hørte han lyden av husdyr og bjelleklang, fuglekvidder og fluesurr.
Han levde sine første barneår på Eidsvoll og det varte ikke lenge før han var sammen med foreldrene på turer i skog og mark. Allerede i ti års alderen ble det klart for ham at han skulle bli kunstner.
Holmsbu kirke på Hurumlandet mellom Drammen og Oslo, ble påbegynt bygget i august 1886, og sto ferdig i mars 1887. Henrik Sørensen var initiativtageren til den storstilte utsmykningen, der vi kan finne arbeider av ham selv, Oluf Wold Torne, Åge Storstein, Reidar Fritzvold, Gösta Lovén, Anita Greve, Astrid Karlsen, Knut Hermod Knutsen, Erling Clausen, Willi Midelfart, Gunnar Bergstø, Kåre Øijord, med flere. Bildegalleriet var en takk til innbyggerne i Holmsbu.
Reidar Fritzvold lagde en altertavle til kirken. - Motivet han valgte var ”Jesus som stiller stormen på Genesaretsjøen”, fortalte Edith Fritzvold. - Mange av fiskerne fra Holmsbu og familiene deres hadde mer enn en gang bedt til Den Store Mester i liknende situasjoner. Symbolet i bildet er aktuelt for noen og enhver. Stormene kommer og går på mange slags vis.
- Setesdalen og Telemark ble også hans inspirasjon, fortsatte hun. - Han søkte etter avsidesliggende daler og øde natur, og med lerret og staffeli slet han seg frem. Han lette etter urtonen i norsk natur. Her fant han sin stil. Et motiv han stadig vendte tilbake til var utsynet over Tokke-dalen med den bratte fjellgården Felland og i det fjerne innsjøen Bandak.
- Vi reiste mye, fortsatte Edith Fritzvold. - Og vi opplevd Egypt, Marokko, Mexico, Bolivia, Brasil, USA og Canada. Vi besøkte de store museene og samlingene i verdensbyene. Her la Reidar merke til at både tid og trender førte til natur og nasjonale særpreg. Hjemme igjen ble han talsmann for vern av natur, kultur og miljø.
I åtte år var Reidar Fritzvold syk av kreft før han døde. Han arbeidet til det siste. - Han sa noe som jeg ikke klarte å leve opp til, sa Edith Fritzvold. - Presten spurte om han trengte hjelp. Nei, svarte Reidar, jeg har min kone. Jeg ble helt lamslått. Ville jeg klare dette? Jeg syntes ikke jeg gjorde nok den siste tiden. Jeg var jo bare der. Men tror det var nok.
- Han sa noe pent til meg på sykehuset. Det kom ingen ord ut av munnen hans, men leppene beveget seg. Og jeg vet at det han forsøkte å si var godt.
Mitt sterkeste minne?
- Det var sterkt hele tiden. Mest at han ble godkjent som maler. Han sparte seg ikke og fortjente all den honnør han fikk.
- Vi hadde det så hyggelig gjennom hele ekteskapet. Han var et hyggelig menneske som jeg snakket med om alle ting. Han var beskjeden og var ikke som Odd Nerdrum som bråker hele tiden. Han gikk aldri inn for å gjøre seg bemerket.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: ØYVIND RISVIK, KIRKEN.NO OG BOKEN FRA FJORD TIL FJELL