NEVLUNGHAVN. Odd Nerdrum: sammenligner man seg med andre, taper man. Moralsk og kunstnerlig er jeg helten i mitt liv. Å stå alene er å være sterk. Odd Nerdrum fyller 80 år 8. april 2024 og to dager før åpner kunstnerens eget museum, Nerdrum Museum, i Stavern.
MINNER OG MENNESKER. Så langt tilbake som i 1984 fikk jeg et intervju med Odd Nerdrum. Han viste seg fra sin aller beste side. Han var vennlig, glad og fornøyd og full av malerglede. Han malte det som skulle bli hans berømte maleri Tidlig morgen.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT
Han er hatet og elsket, og 8. april fyller Odd Nerdrum 80 år. Han er en av våre mest kjente malere, han er beryktet, på grensen til hatet.
Konea Turid Spildo og sønnen Öde Spildo Nerdrum gir ektemann og pappa et museum i gave. Nerdrum Museum, som ligger i en gammel fyrstikkfabrikk utenfor Stavern. Åpning 6. april 2024.
.jpg)
Den ideelle foreningen Nerdrum Museum har som formål å formidle Odd Nerdrums malerier og verk, og sørge for at disse blir visuelt tilgjengelig for et allment publikum, samt formidle kunnskap om hans liv og virke.
Foreningen skal arbeide for at verkene i foreningens disposisjon ivaretas på best mulig måte for fremtiden og om nødvendig, restaureres.
Gjennom den permanente utstillingen i Pipehuset på Agnes i Stavern, skal foreningen vise bredden og høydepunktene i malerens produksjon over mer enn et halvt århundre, samt skape et kultursentrum som inkluderer konserter, konferanser, arrangement og foredrag rundt relevante tema.
I tillegg skal det formidles kunnskap om maleriets historie, med spesielt fokus på klassisk figurativt maleri.
Nerdrum Museum ligger i Sjøparken Agnes ca. 1500 meter nordøst for Stavern sentrum og har postadresse:
Agnes Fabrikker 3290 Larvik, Norway
Telefon: +47 484 26 156
Mail: info@nerdrummuseum.com
-----
Mitt intervju med Odd Nerdrum og mamma Lillemor for 40 år siden:
- Jeg var sjokkert over at så mange kunne skrive og snakke så mye negativt om sønnen min. Men heldigvis er både han og jeg sterke mennesker.
- Jeg beundrer ham for evnen til å heve seg over uforstanden. Selv sa han at han hadde stor sympati for taperne og de som blir mobbet.
Det var en tilfeldighet at jeg ble maler, sa Odd Nerdrum og viftet med en malingsvåt pensel i luften, - vi hadde nemlig ikke piano hjemme.
Lillemor Nerdrum avbrøt sønnen med et kremt. – Det tror jeg ikke noe på, sa hun, - det var alt for sterke krefter i deg til å bli maler. Hadde du villet bli pianist, hadde ikke mangel på piano stoppet deg.
Det var en vakker i Nevlunghavn. Vi satt på stranden nedenfor Odd Nerdrums sommerhus Hawaii. Små bølger vasket tangklasene opp på den varme stranden. Måkeskrikene fylte luften. Det var en dag med svak lukt av maling og terpentin.
Mye var skrevet og sagt om Odd Nerdrum i 1984. Hans utseende og livsstil egnet seg godt til å skåre verbale poenger på. Han likte å lytte til opera når han arbeidet. Musikken var full av skrik og skrål. Personer led og elsket og levde sine liv fullt ut. Slik var også Odd Nerdrums liv.
- Allerede på realskolen skapte Odds malerinteresse store vanskeligheter for ham, sa mamma Lillemor. – Han slurvet med eksamen og ville heller male og tegne. Vaktmesteren på skolen hadde flere tegninger hjemme hos seg, som han hadde fått av Odd, eller Sonny som vi bedre likte å kalle ham.
- Det tok så lang tid før mor og far fikk bestemt seg for hva jeg skulle hete, fortsatte Odd Nerdrum, - så jeg fikk klengenavnet Sonny isteden. Det er OK for meg, jeg har egentlig aldri vært fornøyd med Odd-navnet. Det er bare i England man husker navnet mitt i utlandet. Odd betyr ”annerledes” på engelsk. Da hadde det vært bedre å hete Marius.
Han smattet på navnet og sa: Marius har et mer forsonende klang enn Odd.
Å være kjent i dag er nesten verre enn å ikke være kjent, fortsatte Odd Nerdrum. – det innebærer ikke kvalitet mer å være en kjent person. Det er bare å stille opp som reporter i TV, så er man sikret et navn på kort sikt. Det er utrolig hva man blir kjent for i dag.
Odd Nerdrum så mistenkelig snill ut der han sto og malte i solskinnet. Lyttet oppmerksom, og kastet milde og kjærlige blikk på sin mor. Intetanende mennesker kunne tro han var en myk mann, men det var han ikke. Han var så selvbevisst at det nesten var for mye av det gode. Sylskarp i meningen, og han elsket å erte og provosere. Han var ingen type som hjalp til med oppvasken. Han malte hele døgnet. Var hard mot seg selv og sitt ”kall”.
- Sammenligner man seg med andre, taper man, slo han fast. – Moralsk og kunstnerlig er jeg helten i mitt liv. Å stå alene er å være sterk. Hadde menneskene vært innstilt på å være seg selv og ikke kopiere andre, hadde livet vært så mye bedre.
- Sonny har ikke vært like vellykket bestandig, brøt Lillemor Nerdrum inn. – da kritikerne slaktet ham på det sterkeste, tok jeg meg svært nær av det. Mange av de siste årene har vært fryktelige. Jeg var sjokkert over at så mange kunne skrive og snakke så mye negativt om sønnen min. Men heldigvis er både han og jeg sterke mennesker.
- Jeg beundrer ham for evnen til å heve seg over uforstanden. Og jeg er enda mer glad for at han har lykkes, men la meg legge til at jeg ikke er spesielt lykkelig over at han har markert seg som kunstner. Det viktigste for en mor er at barna er lykkelige.
KLIKKANNONSE VI OVER 60
Fra et av nabohusene lød vakkert pianospill. Odd Nerdrum løftet hodet og lyttet. – Da jeg var barn, skrek jeg så forferdelig, sa han plutselig. – Mor tok meg til lege, og han ba henne la meg høre musikk.
- Ikke helt riktig, brøt Lillemor Nerdrum inn. – Vi var flyktninger i Sverige under krigen. Din far, Johan, var en av lederne i motstandsbevegelsen i Tønsberg. 24. mars 1944 gikk jeg tung og gravid over grensen. 8. april ble Odd født. Der vi bodde, måtte vi være helt stille, vi visste ikke vår arme råd for hvordan vi skulle hindre ham i å skrike og gråte. Så fant din far ut at vi skulle sette babykurven helt inntil radioen. Jazz skrek du forferdelig av, men melodiøse klassikere holdt deg taus. Jeg kan huske du smilte og lo da de spilte Blomstervalsen av Tsjaikovskij.
Om Odd Nerdrum i 1984 var lykkelig? – Det er farlig å nekte seg det å være lykkelig, svarte han og vred seg unna spørsmålet, - og jogging er usunt for sjelen. Derfor jogger jeg ikke. Her i Norge er folk flinke til å gjøre seg ulykkelige. I et sunt demokrati er det siste man gjør seg å lage en lov som begrenser livsutfoldelsen.
Odd Nerdrum var, og er også sikkert i dag, glad i Jens Bjørneboe. – Jeg hadde ham som lærer på Steinerskolen, forklarte han. – Han innførte meg i mørkest makter, at det er noe bestemt ondt og noe bestemt godt i tilværelsen. Outsiderne interesserer meg, taperne i historien. Jeg har aldri hatt noen sympati med de store grupperinger og støvler i takt, dette er kanskje noe av grunnen til at jeg flyktet inn i Rembrandts og Beethovens verden. Der var menneskene snille. Der hadde de kastet dyrehammen.
Odd Nerdrum fortale om hvorfor han malte bildet Vår: jeg malte for å gi homofili en rikere betydning, et forsøk på å gi uttrykk for uoppdagete verdier hos mennesker. Bildet lagde jeg ut fra helt personlige opplevelser. Jeg tok en jeg kjenner på fersk gjerning og så guttens nysgjerrighet overfor sine nyoppdagete følelser. Jeg hadde ikke malt bildet om det ikke var kommet meg så nært inn på livet.
Odd Nerdrum var tidlig en mobbet kunster. – Hvis man velger sin egen vei, er det bare bank å få, sa han. - Vingler man derimot, etter motens luner, er man en alvorlig arbeidende kunstner. Jeg kom inn i den norske kunsthistorien som en fremmed ubuden fugl. Norsk kunstliv hadde vært mye kjedeligere og dødere uten meg.
KLIKKANNONSE VÆRTSHUSET BÆRUMS VERK
- Jeg hater mobbing på alle måter. Når jeg ser et barn bli mobbet, går jeg alltid bort og overøser de slemme med skjellsord. Men som oftest ordlegger jeg meg så vanskelig at de bare går leende og hoderistende vekk.
- Jeg maler ikke for å selge, sa Odd Nerdrum sommeren 1984. – Jeg skal en gang dø, og vil at bildene skal leve etter meg. Derfor maler jeg stor kunst. Å få honnør fra de gale menneskene betyr at man ikke har klart å nå frem.
For noen år siden fortalte Odd Nerdrum om hvordan det var å leve med Tourette: Det er som å leve i to verdener - den siviliserte og den usiviliserte, fortalte han. - Noen forsøkte å gi meg medisiner, men jeg er redd for å miste fantasi og skaperkraft.
Tourettes syndrom er en tilstand preget av uro, ufrivillige og stundom obskøne ord og handlinger, impulsivitet og aggresjon.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: TOR T. GULLIKSRUD, NERDRUM MUSEUM OG GALLERIET FINEART.