NÄS I VIMMERBY. 21. mai 1945 ble Astrid Lindgrens legendarisk jente Pippi Langstrømpe født, ganske enkelt fordi det også er Lindgrens datter, Karin Nymans, fødselsdag. Da hun var syk, ville hun at moren skulle fortelle en morsom historie. Fortell om ”Pippi Langstrømpe”, sa hun og fant i samme øyeblikk opp det som er blitt verdens mest kjente jente.
REISEBREV FRA ASTRID LINDGRENS VERDEN. For noen år siden dro vi til Astrid Lindgrens barndomshjem på prestegården Näs i Vimmerby i Småland.
Så vi ikke henne løpe rundt og rundt, hun også? Flettene sto rett ut bak henne. Morsomste leken var: ”ikke gå på gulvet”. Da klatret alle barna rundt i hele rommet uten å sette føttene ned på gulvet.
Så vi ikke lille Astrid ta en rask kikk opp i skrivebordskuffen under vinduet? Barna hadde hver sin skuff. Fremdeles ligger det et salikon, en liten papirlapp som broren skrev da søsteren fylte seks år og fant opp dette rare ordet. På skrivebordet står det et lite firkantet og brunt treskrinet med moren og farens kjærlighetsbrev til hverandre.
BESØK ASTRID LINDGRENS VÄRD HER.
Astrid Lindgren forankret sine egne følelser i farens kjærlighet til moren når hun i sine bøker skildret ømhet, omsorg og kjærlighet. Hun hadde et eget grep på historier som satte ord på følelser. Det ene ordet tok det andre. Det var ikke uten grunn at faren ofte sa: Jeg har fått noen merkelige unger. Alle er opptatt av ord. Hvordan kan det hope seg opp sånn i en familie?
Da Astrid fylte tretten år var det lille røde huset blitt for trangt. Derfor bygde de et mye større hus på nabotomta, med veranda, huset ser akkurat ut som Pippi`s hus Villa Villekulla.
En dag i julen henger det en stor plakat på rådhusdøra i Vimmerby:
Pippi Langstrømpe skal høste juletre i kveld i Villa Villekulla. Alle barn i byen er hjertelig velkommen. Ta på solide klær.
_fullres%20OKx.jpg)
På en lapp apen Herr Nilsson kommer med, står det at gjestene skal følge sporet og spise det opp det de finner på veien. I enden av sukkertøyløypa står det en stor, mørkegrønn og vakker gran, som stråler av lys. Ikke små juletrelys, men store, kraftige lys som lyser opp hele hagen foran Villa Villekulla, eller Villa Utsikten som den heter i norsk oversettelse. Det henger pepperkakemenn og pakker tett i tett. Inne i en snøhytte blir det servert en stor gryte med rykende sjokolade og en hel haug med bløtkaker.
Lille Elof har bare bodd i byen noen få dager, og kjenner ikke Pippi. Han følger flokken på avstand, bare for å se hva som skjer. Det er ikke meningen at noen skal se ham. Men Pippi får øye på ham. - Kan jeg få komme inn i hytta, spør Elof.
- Aldri i livet, svarer Pippi.
Det var det svaret Elof ventet å få. Gråten er på vei. Han får en stor klump i halsen.
- Aldri i livet, om du får komme inn i hytta hvis du lover å ikke spise noe, fortsetter Pippi. - Men hvis du lover at du skal spise mer enn noen av de andre, da er du velkommen.
Snart sitter Eluf på gulvet mellom de andre og får så mye sjokolade og bløtekake at det ikke blir plass til noen klump i halsen. Øynene hans lyser om kapp med lysene som Pippi har satt fast i snøveggen.
Astrid Lindgrens barndom var et gudfryktig barndom. På veggen hang det broderte bildet som moren lagde, med teksten ”Gud är kärleken”, brodert med sølvbokstaver på svart fløyelsbunn. I sofaen under bildet lå en liten brodert pute, som Astrid selv har brodert. På orgelet var det noter til både salmeboka og Sions toner.
I Astrids hjem gikk det mange loffere ut og inn. De fikk mer enn gjerne sove på låven. En morgen satt det åtte loffere i kjøkkenet. Astrids mamma sukket litt, men søsteren visket: Mamma, Gud elsker en glad giver.
I både dikt og handling tar Astrid Lindgren parti for de svakeste. Da hun var liten ga hun bort yndlingsdukken sin til en venn som var dødssyk, og dukken fulgte ham helt i graven. Noe som kommer til uttrykk i det berømte kål-laget som Emil stelte i stand i Katthult.
Fattighuset triumferte i en julefest så flott at ingen har hørt om slikt, verken før eller siden. Her ble alle fattiges og sultnes hemmelige ønskedrøm oppfylt.
Navnet Katthult, hvor Emil Svensson, søsteren Ida, faren Anton, moren Alma, tjenestejenta Lina og gårdsgutten Alfred bodde, fant Astrid Lindgren selv på. Bare noen kilometer unna Näs ligger dette småbruket vi kjenner så godt fra både bøker og filmer.
En skogsvei, langs et gjerde, alt stemmer, hønsehuset, drengestua, hovedhuset, flaggstangen, det lille tjernet som Emil og Alfred tok kveldsdukkerten og sa de berømte ordene: Du og jag Alfred.
Bare noen kilometer unna ligger fattiggården. På fattiggården bor de som nesten aldri får spise seg mette. De som kjører bortetter Katthultveien annen juledag tror de ser spøkelser som kommer hinkende og kavende og pustende. Emil har bedt hele fattiggården på julefest. Mens mor og far er på julegilde på nabogården. Og julefest blir det. Emil, Alfred og Ida hjelper hverandre med å slepe ut av spiskammerset så mye som de bare orket. Og her er menyen:
Det er fat med blodklubb, fleskepølse, sylte, leverpostei, medisterpølse, kjøttboller, kalvekoteletter, ribbe, potetpølse, sildesalat, salt kjøtt, glassert oksetunge, knakkpølser, juleskinke, juleost, rugbrød, sirupsbrød, fint rugbrød, einerbærdrikk, melk, risengrynsgrøt, ostekake, svisker, eplekake, krem, jordbærsyltetøy, ingefærpærer og en helstekt smågris som er pyntet med hvite sukkerstriper.
Og der satt de alle rundt bordet, alle de små fattiglemmene fra Lønnebergets fattiggård. For hvert fat som blir båret inn fikk de stadig flere tårer i øynene.
Og alle forsynte seg, så det suste.
Nå har vi gjort kål på allting, sa Tull-Niklas, og sannere ord hadde han aldri sagt. Det var derfor denne festen til alle tider siden er blitt kalt for ”Det store kål-laget” på Katthult. For det ble snakket om denne festen lenge etterpå.
Bare en eneste ting var til overs, det var den helstekte smågrisen. Den lå på bordet og glodde trist frem for seg med øyne av sukkerpynt.
Alle andre øyne er fylt av glede.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: MAGNUS RÖMBO.