TISVILDELEJE: Vi kjente dem ikke igjen med bare en vaskehatt på hodet

TISVILDELEJE. Vel fremme i fiskelejet Tisvildeleje på Nordsjælland i Danmark, kjenner vi oss fri. Vi befrir oss fra den norske triste hammen. Vi føler oss nesten løsslupne. Det var ikke å lett å kjenne igjen en danske som bare hadde en vaskehatt på hodet.

RAPPORT FRA EN SOMMERDAG I TISVILDELEJE. Vel fremme i fiskelejet Tisvildeleje kjenner vi oss fri. Den norske triste hammen befrir vi oss fra. Vi føler oss nesten løsslupne. Oslo har sin Karl Johan, London har Oxford Street, Berlin har Unter den Linten, Paris har Champs Elysees, St Petersburg har Nevskij Prospekt, Barcelona har Las Ramblas. Jeg har min Tisvilde Bygade. For oss er det en av verdens viktigste og flotteste gater...

Tisvildeleje er en liten dansk landsby som er skrellet for utagerende luksus. Vi er her på bare seks timer. Vi kjører fort nedover den svenske vestkysten. Ferien startet i samme øyeblikk som vi stikker nøkkelen i døren hjemme og låser.

To røde pølser om bord på fergen Aurora mellom Helsingborg og Helsingør. Mer skal det ikke til før vi kaster alt det norske av oss.

Fordi her i Tisvildeleje er det en avslappet stemning. Her oser det av frihet og livsglede. Her er det borgerlige bohemer på sykler og sliten lokalbefolkning med badekåpe og like slitne badesko som ruslet rundt på fortauet.

Her kunne ingen se om vi tjente millioner eller bare har en krone i lommeboka.

Som dere skjønner, det lille fiskelejet Tisvildeleje på Nordsjælland i Danmark er vårt lille paradis på jord. Det er nesten som en liten pilegrimsreise hver gang vi vender tilbake til dette vakre og litt eksotiske stedet, som vi nesten er helt alene om i vintermånedene, og som vi raust deler med tusenvis av dansker om sommeren.

Vi er omgitt av alle slottene, kongene og dronningene, kroene, maten, historien, brukskunsten, stranden, naturen – og den helt unike vennligheten.

Det kan godt hende jeg overdriver i min iver etter å vise frem det danske folket som det vennlige folket. Det er bare det at jeg har tatt dem til mitt hjerte – og de meg.

Her i Tisvildeleje har vi ingen planer, her spiser vi jordbær, sild og nypoteter, tar en tre fire snaps, her rusler vi på loppemarkeder eller undrer oss over middelalderkirkene. Dagene rusler av sted og tempoet er under nullpunktet.

Det er ingen andre steder vi kan tenke oss enn det lille fiskelejet Tisvildeleje, langt borte fra norske særinteresser, finklær og pengekrav. Her ser alle ut som loffere. Her er alle født på samme planet. Her er vi like…

Tisvildeleje er som en liten Edens hage. Plutselig er solen tilbake etter en liten regnskyll, den varme og intense danskesolen lyser opp det vakre landskapet. Havren klinger med sine gule små bjeller, nyperosene blinker som fargerike rubiner, stokkrosene vaier majestetisk, Det er gamle hus med stråtak og fargerike sommerfugler som lever sitt eget liv i den danske luften. Lerken jubler høyt i sky, og Danmark er det dejligste av det dejlige.

Etter et opphold på den milelange stranden, frister kanelboller og jordbærkaker i bakeriet og kyllingsandwichen på Tisvildelejecafeen holder mer enn nok som middag.

Stemmene dempes når vinden rusker høylytt i håret. Her ligger de urørte strendene, her ligger de folkerike. På bortgjemte plasser kan vi være oss selv. Har kan vi kaste av oss det som tynger. Enten det er klær eller sorger og bekymringer.

Her er strender hvor det ikke er plass for religion eller politikk, her er det plass for de frimodige og ekshibisjonistene. Her er det plass for uttrykk i alle former og fasonger. Passe avslappet, passe personlig og passe annerledes. Her er det ingen som bryr seg, enten du er tykk eller tynn, gammel eller ung. Utenpå er alle like – og ørlite ufullkomne. Her er det ingen ting å være flau over.

Det var en brennhet sommerdag på den uendelige stranden i Tisvildeleje. Danmarks mest berømte nakenstrand. Et litt forlegent par sto foran oss. Det var kona som oppdager dem først, hun har et eget blikk for menn i Adams drakt. Man skal ikke le av mennesker påkledning, men det er litt uvant at ukjente mennesker kommer og snakker til oss splitter nakne og bare med en liten hund på slep.

Plutselig tørket de svetten og sa et eller annet på uforståelig dansk.

Da kjente vi dem igjen. Vi hadde sittet ved nabobordet under en fantastisk fiskemiddag på kroen i Gilleleje. Da var de iført sommerkjole og sommerdress – og kniv og gaffel og en liten snaps. Vi snakket sammen om hvor glade vi var i Danmark, det annerledes og frimodige folkelynnet og ikke minst det unorske matbordet. Det var et godt måltid og en hyggelig samtale.

- Jeg fikk aldri tak i hva de het, sa kona da de gikk videre bortover stranden.

- Jeg har ingen anelse, svarte jeg.

- Er det ikke rart, sa hun senere på dagen. – Det er ikke lett å kjenne igjen en danske når de bare har en vaskehatt på hodet. Ingen er helt seg selv uten en tråd på kroppen. Selv ikke her på stranden i Tisvildeleje.

Det var det egentlig bare plass for bølgeskvulp og saltvann og skarvens vingeslag, som hørtes hele sommerdagen. Resten var bare bonus…

Her kan du lage den berømte Tisvildelejesandwichen

Stek kyllingfiletene til de er gjennomstekt, men ikke så lenge at de blir tørre. Toast brødet i en brødrister, evt under grillelement i ovnen på høy temperatur.

Vask salat og tomter og skjær tomatene i skiver. Ta skallet av avokadoen og skjær i skiver. Du trenger tre brødskiver til hver club sandwich. Smør aioli på to av skivene og dijonsennep på den siste.

Legg et salatblad på hver skive. Skjær kyllingfiletene i strimler og legg lagvis med tomat, avokado og ost på brødskivene. Krydre med nykvernet pepper. Stable oppå hverandre, del i fire biter og fest med en trepinne.

Server gjerne med mangobiter eller jordbær ved siden av som et søtt tilbehør.

TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: ØYVIND RISVIK OG VISITNORDSJÆLLAND.